2025: Et jubelår for gjeldsrettferdighet

130 lav- og mellominntektsland har pådratt seg høye gjeldsbyrder i årene etter finanskrisen i 2009, som følge av svake overnasjonale systemer for å sikre ansvarlighet i statlig lånopptak og långivning. Ifølge det Internasjonale Pengefondet (IMF) har nå seksti prosent av lavinntektsland, og tretti prosent av mellominntektsland, allerede misligholdt statlig gjeld, eller er i høy risiko for å gjøre dette. Også USA, den primære vekstmotoren i verdensøkonomien, har en ikke-bærekraftig statlig gjeldsbyrde og er i stadig større risiko for å misligholde sine betalingsforpliktelser. En eventuell amerikansk statsgjeldskrise ville sendt sjokkbølger inn i de globale finansmarkedene og sørget for at andre land med høye gjeldsbyder også fikk stadig større problemer med å møte egne betalingsforpliktelser.

Trange statlige finansielle handlingsrom tynger menneskers liv over hele kloden. Særlig afrikanske land er hardt rammede. Tilgang til helsehjelp, utdanning og sosiale sikkerhetsnett svekkes når myndigheter må kutte i offentlige utgifter for å frigjøre stadig mer penger til nedbetaling av gjeld. Ansatte i offentlig sektor får reduserte lønninger eller mister jobben og pensjonsutbetalinger reduseres. Det blir politiske opptøyer og sult og barnedødelighet øker. På lengre sikt vil også menneskelig lidelse øke når finansiering av klimaomstilling må vike for oppfyllelse av umiddelbare betalingsforpliktelser.

I 2025 setter Den katolske kirken søkelys på global gjeldsrettferdighet i anledning sitt jubelår. Kravet er styrkede globale systemer for forebygging og løsning av statlige gjeldskriser, slik at gode og verdige liv kan sikres for alle mennesker. Hvilke politiske og finansielle reformer må på plass for å sørge for bærekraftig statlig gjeld i fremtiden?