Å redusere utenforskapet er god butikk!

Utallige meldinger, strategier og rapporter peker i hopetall på det samme; mange står utenfor arbeid, og flere må inn. Mer arbeidskraft er helt nødvendig for at samfunnet skal gå rundt i årene som kommer. Arbeidsdeltakelse er også svært viktig for dem det gjelder - retten til arbeid er en menneskerettighet. De tapte inntektene knyttet til utenforskapet er enorme. Det å sette inn tiltak for å få folk i jobb, vil lønne seg i kroner og øre.
De politiske skillelinjene er store og opp mot valgkampen er denne tematikken særlig interessant; hva er løsningen på utenforskap? Hvorfor skjer det så lite når vi vet at det har såpass stor gevinst? Hvordan skal vi sikre den videre driften av Norge AS?
Spørsmålet er også verdt å stille: Hvem snakker vi om når vi snakker om de som er utenfor? Vi vet at arbeidsledigheten blant mennesker med funksjonsnedsettelser og innvandrere er svært høy. Kun 38 % av mennesker med funksjonsnedsettelser var sysselsatt i 2021. Til sammenligning er det rundt 70 % av den øvrige, yrkesaktive befolkningen som er sysselsatt. Mange kan og vil jobbe, men hindres inn i arbeidslivet. Tall fra SSB i 2020 viste at rundt 105 000 personer med funksjonsnedsettelse som står utenfor arbeidslivet, oppgir at de ønsker arbeid.
Arbeidsledigheten blant mennesker med innvandrerbakgrunn er 4,6 prosent, mens arbeidsledigheten blant den øvrige befolkningen er 1,2 prosent. Mange studier av diskriminering i rekrutteringsprosessen belyser og bekrefter usaklig forskjellsbehandling av personer med funksjonsnedsettelser og mennesker med innvandrerbakgrunn.
Diskriminering kan foregå i alle faser av rekrutteringsprosessen. Kvalifiserte søkere som oppgir at de benytter rullestol har 50 % mindre sjanse for å bli innkalt til intervju. Studier viser også at spesielt blinde, uavhengig av kvalifikasjoner har svært liten sjanse for å bli innkalt til intervju. Også arbeidssøkere med innvandrerbakgrunn fra ikke-vestlige land har lavere sannsynlighet for å bli innkalt til intervju sammenliknet med identiske søkere fra majoritetsbefolkningen. Diskriminering kan også finne sted i selve jobbintervjuet og i den endelige innstillingen av aktuelle søkere. Forskning peker i tillegg på at det ikke er tegn til endring i omfanget av diskriminering ved ansettelser over tid eller ved skiftende konjunkturer.
En økt sysselsetting av personer med funksjonsnedsettelse vil gi store samfunnsøkonomisk gevinst. En analyse fra 2023 viser at en økning på 15 % i sysselsetting blant personer med funksjonsnedsettelse over en tiårsperiode, vil gi en samfunnsøkonomisk gevinst på nesten 27 milliarder. Tallene er store, men den viktigste gevinsten er til syvende og sist for den enkelte. Å redusere utenforskap handler om å sette inn tiltak for likestilling og å arbeide mot diskriminering.
Dette arrangementet er et samarbeid mellom Likestillings- og diskrimineringsombudet og Hovedorganisasjonen Virke.