Bør akademia være apolitisk?

Kan forskningen være politisk uten å miste sin troverdighet? Eller er aktivisme i akademia en trussel mot samfunnets tillit til forskning? Vi tar debatten under Arendalsuka.

Enkelte hevder samfunnsforskning i økende grad forlater det vitenskapelige prosjektet til fordel for politisk aktivisme, og at dette undergraver tilliten til akademia. Andre peker på at all kunnskapsproduksjon er verdibasert og politisk, fra valg av problemstillinger til hvordan funnene brukes.

Hvordan kan samfunnsforskningen beholde sin legitimitet, og hvor går grensen mellom engasjert forskning og tillitsundergravende aktivisme?