Sivil beredskap og minoriteters kompetanse som resurs i beredskapsarbeid

Minoriteter trenger særkilt vern i krig. Men hva kan minoriteter, med sin rike overlevelseskompetanse, lære majoritetssamfunnet om beredskap?

I krig og kriser får ideer om fellesskap, historie og kulturarv ofte økt oppslutning. Likevel utvikler dette seg gjerne i en ensrettet og nasjonalistisk retning. For mange minoriteter har erfaringen vært at ens egen kulturarv ikke blir ivaretatt – verken som en del av beredskapen eller som en verdi verdt å beskytte. I ekstreme tilfeller har kulturarven til og med blitt et mål for ødeleggelse. Å overleve med sin kulturelle og historiske egenart har derfor vært et ansvar minoritetene selv har båret. Gjennom generasjoner utvikles strategier for å håndtere motgang og overleve under press. Dette er dyrkjøpt og verdifull kunnskap og kompetanse som beredskaps- og krisehåndteringstjenester har mye å lære av.

Marginaliserte grupper og minoriteter er særlig utsatt i kriser – men det er også de som har erfaringene og innsikten som trengs for å bygge et mer inkluderende og robust samfunn. Ingen er trygge før alle er trygge. Derfor er det bekymringsfullt at Totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 (2024–2025)) i liten grad tematiserer minoriteter som målgruppe eller ressurs.

I denne samtalen inviterer vi til en samtale om hvordan minoritetsmiljøer bedre kan involveres i utviklingen av planer og tiltak slik at beredskapsarbeidet vårt i større grad kan favne kulturarv, tillit, demokrati og medvirkning.