Autisme og utenforskap - et økende samfunnsproblem

Folkehelseinstituttets (FHI) temautgave av Folkehelserapporten 2025 viser en betydelig økning i autismediagnoser blant barn og unge i Norge over det siste tiåret. Denne økningen er spesielt uttalt blant jenter og barn under skolealder. For eksempel har det vært en firedobling av diagnoser blant gutter og en femdobling blant jenter i alderen 2–5 år mellom 2010 og 2022. For mange autister starter utenforskapet allerede i barnehagealder. Manglende forståelse, kunnskap og tilrettelegging gjør at barn med autisme ikke får den støtten de trenger for å utvikle seg trygt sammen med andre. I skolen forsterkes problemene ofte – mange opplever mobbing, blir misforstått eller får ikke den nødvendige spesialpedagogiske hjelpen. Resultatet er at mange utvikler skolevegring og faller ut av utdanning tidlig.
Når man ikke klarer å gjennomføre skoleløpet, blir det også vanskelig å komme seg inn i arbeidslivet. Mange voksne med autisme blir stående utenfor arbeidsmarkedet og havner på trygd – ikke fordi de ikke har evner, men fordi samfunnet ikke gir dem en reell sjanse. De går glipp av fellesskapet, og samfunnet går glipp av verdifulle ressurser.
Dette utenforskapet har også en høy kostnad for samfunnet. Tapte arbeidsinntekter, trygdeytelser, helseutfordringer og økt behov for offentlige tjenester gjennom hele livet fører til store økonomiske og menneskelige belastninger. Fra vugge til grav blir personer på autismespekteret og deres familier ofte overlatt til seg selv i et system som ikke er bygget for å inkludere dem.
Å forebygge utenforskap handler ikke bare om rettferdighet – det er en investering i mennesker og i samfunnet. Med tidlig innsats, god tilrettelegging og inkluderende holdninger kan vi endre livsløpet for mange, og samtidig skape et mer bærekraftig samfunn for alle.