CRPD inn i Menneskerettsloven - Hva mener partiene?
11.08.2025 kl. 18:30 - 19:30
Torvscenen (Torvet)
Onsdag, den 5. februar 2025. En merkedag for funksjonshemmedes menneskerettigheter. Med ny ren AP-regjering på plass, inviterte statsminister Støre, arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna, kultur- og likestillingsminister Jaffery og justis- og beredskapsminister Aas-Hansen på sin andre arbeidsdag, til pressekonferanse. De meddelte at Regjeringen vil foreslå for Stortinget at konvensjonen for funksjonshemmedes menneskerettigheter – CRPD, skal inn i Menneskerettsloven.
Kampen har vært lang og seig bare for å komme der vi er nå. Funksjonshemmedes menneskerettigheter ble vedtatt i FN i 2006, og trådte i kraft i 2008. Først i 2013, 5 år etter, bekreftet Norge at vi forplikter oss til å følge reglene i konvensjonen. Etter 2013 har våre organisasjoner jobbet i kraftig motbakke, for å få med oss våre politikere på at FN-konvensjonen for funksjonshemmede, på lik linje med kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen, må inkluderes i menneskerettsloven.
Da den rødgrønne Regjeringen ledet av Støre tiltrådte i 2021, tok det over ett år, før den valgte å gjøre noe med saken. I desember 2022 ble det nedsatt et hurtigarbeidende ekspert-utvalg ledet av høyesterettsdommer Hilde Indreberg og som i tillegg besto av professor Kjetil Mujezinovic Larsen og jurist Sven Ole Fagernæs. Oppdraget var å utrede inkorporering av konvensjonen for funksjonshemmedes menneskerettigheter og hvilke lovendringer som er nødvendige for å gjennomføre statens forpliktelser etter konvensjonen. Et flertall konkluderte med at konvensjonen må inn i Menneskerettsloven.
Etter at utredningen var lagt frem, ble det helt stille.
Nå er det imidlertid fart i sakene. AP-regjeringen starter arbeidet med å følge opp partiets landsmøtevedtak. Skrivearbeidet starter nå, men tiden er knapp. Vi er usikre, men håper på at Regjeringen rekker å få forslaget vedtatt i denne stortingsperioden.
Spørsmålet er nå – hvilke av partiene på Stortinget vil forplikte seg til å stemme for at funksjonshemmedes menneskerettigheter skal inn i Menneskerettsloven med forrang?
Hvorfor er dette viktig? Hva begrunner nei-partiene sitt standpunkt med?
Kampen har vært lang og seig bare for å komme der vi er nå. Funksjonshemmedes menneskerettigheter ble vedtatt i FN i 2006, og trådte i kraft i 2008. Først i 2013, 5 år etter, bekreftet Norge at vi forplikter oss til å følge reglene i konvensjonen. Etter 2013 har våre organisasjoner jobbet i kraftig motbakke, for å få med oss våre politikere på at FN-konvensjonen for funksjonshemmede, på lik linje med kvinnekonvensjonen og barnekonvensjonen, må inkluderes i menneskerettsloven.
Da den rødgrønne Regjeringen ledet av Støre tiltrådte i 2021, tok det over ett år, før den valgte å gjøre noe med saken. I desember 2022 ble det nedsatt et hurtigarbeidende ekspert-utvalg ledet av høyesterettsdommer Hilde Indreberg og som i tillegg besto av professor Kjetil Mujezinovic Larsen og jurist Sven Ole Fagernæs. Oppdraget var å utrede inkorporering av konvensjonen for funksjonshemmedes menneskerettigheter og hvilke lovendringer som er nødvendige for å gjennomføre statens forpliktelser etter konvensjonen. Et flertall konkluderte med at konvensjonen må inn i Menneskerettsloven.
Etter at utredningen var lagt frem, ble det helt stille.
Nå er det imidlertid fart i sakene. AP-regjeringen starter arbeidet med å følge opp partiets landsmøtevedtak. Skrivearbeidet starter nå, men tiden er knapp. Vi er usikre, men håper på at Regjeringen rekker å få forslaget vedtatt i denne stortingsperioden.
Spørsmålet er nå – hvilke av partiene på Stortinget vil forplikte seg til å stemme for at funksjonshemmedes menneskerettigheter skal inn i Menneskerettsloven med forrang?
Hvorfor er dette viktig? Hva begrunner nei-partiene sitt standpunkt med?
- Kontaktperson
- Janne Skei - SAFO (Daglig leder)
- Telefon
- +4797605004
- Arrangør(er):
- SAFO - Samarbeidsforumet av funksjonshemmedes organisasjoner
Ordstyrer:
-
Janne Skei
SAFO
Daglig leder
- Type arrangement:
- Debatt