Den sikkerhetspolitiske situasjonen skjerpes, mens nødetatene svekkes
12.08.2025 kl. 13:00 - 13:50
Strand Cafe (Nedre Tyholmsvei 6)
«Vi må se sivil og militær side i sammenheng. Og vi trenger å håndtere hele spennet av mulige kriser, fra naturkatastrofer til situasjoner som er verst tenkelige, også krig», sa statsminister Jonas Gahr Støre da regjeringen la frem Totalberedskapsmeldingen 10. januar 2025.
Riksrevisjonen la i mai frem en rapport som konkluderte at sivile aktører ikke er godt nok forberedt på å støtte Forsvaret og allierte styrker i en krise og krig. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon kan det få alvorlige konsekvenser.
Det er over to år siden Totalberedskapskommisjonen la frem sin rapport med tittelen «Nå er det alvor». Stortinget behandlet våren 2025 Totalberedskapsmeldingen. Parallelt med disse utredningene og rapportene, svekkes nødetatene. Grunnet svært stram kommuneøkonomi opplever brann- og redningstjenesten kutt og forslag om nedleggelse av både stasjoner og tjenester som redningsdykkertjenesten. Ambulansetjenesten reduseres, og ambulanseforbundet har etterlyst forpliktende responstider gjennom en årrekke, uten å bli hørt. Siden 2021 har antall politiårsverk blitt redusert og politiet har store utfordringer med å rekruttere og beholde politiansatte.
Nødetatene er selve grunnmuren i samfunnets beredskap. Mengder av store og små oppdrag løses over hele landet daglig. Det kan være branner, ulykker, voldshandlinger, redningsaksjoner mv. Samtidig opplever publikum at nødetatene ikke kommer, eller bruker svært langt tid når de har behov for dem. Dette handler om folk fra Lindesnes til Nordkapp.
Uten sterke nødetater svekkes både hverdagsberedskapen og landets forsvarsevne, noe både Riksrevisjonen og Totalberedskapskommisjonen fremhever. Det er produsert mengder av rapporter, trusselvurderinger og risikovurderinger de siste årene som underbygger behovet for en satsing på nødetatene. Til tross for dette opplever verken brann- og redningstjenesten, ambulansetjenesten eller politiet en reell styrking av førstelinjen.
Når krisen oppstår, enten det er helserelatert, naturhendelser, ulykker, sabotasje eller terror – er det nødetatene som skal håndtere hendelsene. Da må de ha både personell og materiell over hele landet som er raskt tilgjengelig. Spørsmålet er: Hvorfor svekkes nødetatene i den sikkerhetspolitiske situasjonen landet står i?
Riksrevisjonen la i mai frem en rapport som konkluderte at sivile aktører ikke er godt nok forberedt på å støtte Forsvaret og allierte styrker i en krise og krig. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon kan det få alvorlige konsekvenser.
Det er over to år siden Totalberedskapskommisjonen la frem sin rapport med tittelen «Nå er det alvor». Stortinget behandlet våren 2025 Totalberedskapsmeldingen. Parallelt med disse utredningene og rapportene, svekkes nødetatene. Grunnet svært stram kommuneøkonomi opplever brann- og redningstjenesten kutt og forslag om nedleggelse av både stasjoner og tjenester som redningsdykkertjenesten. Ambulansetjenesten reduseres, og ambulanseforbundet har etterlyst forpliktende responstider gjennom en årrekke, uten å bli hørt. Siden 2021 har antall politiårsverk blitt redusert og politiet har store utfordringer med å rekruttere og beholde politiansatte.
Nødetatene er selve grunnmuren i samfunnets beredskap. Mengder av store og små oppdrag løses over hele landet daglig. Det kan være branner, ulykker, voldshandlinger, redningsaksjoner mv. Samtidig opplever publikum at nødetatene ikke kommer, eller bruker svært langt tid når de har behov for dem. Dette handler om folk fra Lindesnes til Nordkapp.
Uten sterke nødetater svekkes både hverdagsberedskapen og landets forsvarsevne, noe både Riksrevisjonen og Totalberedskapskommisjonen fremhever. Det er produsert mengder av rapporter, trusselvurderinger og risikovurderinger de siste årene som underbygger behovet for en satsing på nødetatene. Til tross for dette opplever verken brann- og redningstjenesten, ambulansetjenesten eller politiet en reell styrking av førstelinjen.
Når krisen oppstår, enten det er helserelatert, naturhendelser, ulykker, sabotasje eller terror – er det nødetatene som skal håndtere hendelsene. Da må de ha både personell og materiell over hele landet som er raskt tilgjengelig. Spørsmålet er: Hvorfor svekkes nødetatene i den sikkerhetspolitiske situasjonen landet står i?
- Kontaktperson
- linda.verdal@pf.no (Forbundssekretær)
- Telefon
- +4747900820
- Arrangør(er):
- Politiets Fellesforbund, Ambulanseforbundet og Brannforbundet
Ordstyrer:
-
Knut Roger Andersen
Delta
Spesialrådgiver
Medvirkende:
-
Unn Alma Skatvold
Politiets Fellesforbund
Forbundsleder -
Trond Busterud
Brannforbundet
Forbundsleder -
Ola Yttre
Delta
2. nestelder -
Cecilie Daae
Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress
Direktør -
Odd Harald Hovland
Arbeiderpartiet
Stortingsrepresentant
- Type arrangement:
- Debatt