Det er typisk norsk å ikke avdekke vold: Hva kan gjøres bedre når foreldre går fra hverandre?

Vi ønsker sette søkelyset på at i Norge er det overdrevet fokus på voldsutsatte i små grupper i samfunnet (innvandrere, rusmisbrukere, fattige etc), selv om forekomststudier viser at flertallet av de 660 000 voldsutsatte i Norge lever i familier med vanlig eller høy inntekt.

Andre land er langt foran oss og universelle metoder rettet mot hele befolkningen er tatt i bruk.

Vi vil legge fram forslag til bedre måter å bekjempe vold på og ønsker en diskusjon med politikere om hvorfor de satser så tungt på at politiet skal fikse problemet, når de aller færreste voldsutsatte er i kontakt med dem.

Etter at forslag til ny barnelov ble lagt fram for Stortinget i april, velger vi å fokusere dette arrangementet rundt hva som kan gjøres for å sikre bedre enn i dag, at vold mot barn og vold i nære relasjoner avdekkes når foreldrene går fra hverandre. Forskning har påvist svikt hos både barnevernet, familievernet og sakkyndige/domstolen i slike saker, og vi vil legge fram disse funnene på arrangementet vårt, og i tillegg legge fram vårt forslag til en ny måte å håndtere saker med påstander om eller mistanke om vold eller annen risiko.

Deretter vil vi ha en samtale mellom sentrale fagpersoner og forhåpentligvis sentrale politikere, om hvorfor ting ikke fungerer i dag og en diskusjon rundt vårt konkrete forslag.

Vårt forslag handler i korte trekk om at det først må foretas en robust screening (som i Australia) når foreldrene går fra hverandre, for å kunne kategorisere dem som "grønne", "gule" eller "røde" (liknende kategoriene de har i Danmark). Denne screeningen må foretas før foreldrene skal enten ha familiesamtale (som er aktuell for de grønne foreldrene) eller foreldretvistmekling (for de gule). For de røde foreldrene er det avdekket eller påstander om risiko, og disse familiene sendes da til det vi kaller "Nye Statens Barnehus", som får utvidet mandat, og som flyttes organisatorisk til helsesektoren (slik det er i Finland). Fokuset blir dermed på hjelp, og ikke på straffesak.

Hos "Nye Statens Barnehus" blir familien utredet av et tverrfaglig team, med solid kompetanse på vold i nære relasjoner, vold mot barn og annen risiko, juridiske aspekter etc. Tverrfaglige team for løsning av slike saker er også etterlyst av andre, bl.a. Stine Sofies Stiftelse. Teamet foreslår avtale for samvær og bosted, og dersom foreldrene ikke er enige kan saken tas til domstolen, men da skal ikke saken utredes på nytt, med mindre det finnes svakheter ved arbeidet som er gjort. Hos "Nye Statens Barnehus" får både de utsatte (barn og voksne) og utøver hjelp, og målet er å få endret atferd hos utøverne der det er mulig. Når det er behov for det sørger politiet for at det settes inn beskyttelsestiltak, og setter i gang straffesak, dersom det er formålstjenlig, ut fra de utsattes og samfunnets behov for vern mot vold. Fra forskning vet man imidlertid at å involvere politiet for tidlig ødelegger muligheten for endring.