Distrikts-Norge i endring: Fight or flight?

Skal vi jobbe for det gode liv i Distrikts-Norge, må vi først innse realitetene: «Folk flest» ønsker å bo i sentrale strøk, og befolkningen blir stadig eldre. Hvordan kan vi likevel skape spennende og gode liv i distriktene? Hvordan kan vi sørge for likeverdige tjenestetilbud, uavhengig av bosted?

Lokalt og nasjonalt plan- og utviklingsarbeid har vært preget av en realitetsflukt, med en tendens til å anta at "akkurat vår kommune vil være unntaket" i et Distrikts-Norge preget av folketallsnedgang.

Vi vet at det er et betydelig gap mellom det som forventes av kommuner og fylkeskommuner, og det som er mulig å yte med de tilgjengelige ressursene. Dette forventningsgapet handler om bosettingsmønster og økonomi, men også om kvalitet, rekruttering av fagfolk og organisering.

Vi må innse at uten endringer, vil tilgangen til tjenester bli stadig mer begrenset i distriktene. Dette ser vi allerede eksempler på innen hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Men vi har også lovfestede rettigheter uavhengig av hvor i landet vi bor. Og det er bred politisk enighet om at det skal være mulig å leve gode liv i Norge, uavhengig av bo- og arbeidssted.

Hvilke svar har forskningen på denne utfordringen?

I denne debatten stiller vi to hovedspørsmål:

• Hvordan kan vi omorganisere og utvikle offentlige tjenester for å møte behovene i en krympende befolkning?
• Hvordan kan vi legge til rette for nyskapning og utvikling av nye løsninger som er skreddersydd for de lokale forholdene?

Velkommen til en debatt der vi sammen utforsker hvordan vi kan møte disse utfordringene og skape bærekraftige og livskraftige lokalsamfunn i hele Norge!

Innovasjons- og forskningsmiljøer ved Universitetet i Innlandet har i mange år arbeidet med samfunnsutvikling, primært i rurale områder inkludert småbyene i disse områdene. Ved å koble fagmiljøene innovasjon, regional utvikling, samfunnsplanlegging og ledelse har vi lagt vekt på en helhetlig tilnærming til både å forstå det som forgår i samfunnet (offentlig sektor, nærings- og arbeidsliv, sivilsamfunn), og å komme med råd for framtidig plan- og utviklingsarbeid.