En av fire i fengsel er dømt for seksuallovbrudd. Hva gjør vi nå?

Stadig flere av dem som soner i norske fengsler, er dømt for seksuallovbrudd. I år 2000 utgjorde de 6 prosent – i 2020 hadde tallet skutt i været til hele 25 prosent. Det er en dramatisk utvikling. Når én av fire innsatte i dag er dømt for denne typen lovbrudd, sier det noe viktig: Vi står overfor et problem som ikke bare angår enkeltskjebner, men hele samfunnet. Og da holder det ikke å fortsette som før. Skal vi klare å hindre nye overgrep, må vi tørre å tenke nytt, forstå mer – og handle klokere.
 
Oslo friomsorgskontor har siden 2022 jobbet med å implementere tiltaket Circles of Support and Accountability (CoSA) i Norge. CoSA er en internasjonal, kunnskapsbasert modell med opprinnelse i Canada i 1994. Modellen beskriver hvordan frivillige i lokalsamfunnet danner en støttesirkel rundt domfelte ved løslatelse. Denne sirkelen gir domfelte en mulighet til å reflektere sammen med andre i et trygt rom. Der vil domfelte bli ansvarliggjort for sine holdninger og handlinger, samtidig som at hen kan teste ut egne antakelser og øve seg på positiv samhandling med de frivillige. Friomsorgen har ansvaret for koordinering av sirklene,
opplæring og veiledning av frivillige og for straffegjennomføringen i sin helhet.
 
Kjernen i CoSA er de frivillige, som gir av sin tid, sine perspektiver og sin menneskelighet, med det formål å gjøre verden til et tryggere sted. Forskning viser at ensomhet og isolasjon er betydelige risikofaktorer for at mennesker dømt til seksuallovbrudd får tilbakefall til ny kriminalitet. Samtidig er det neppe noen i vårt samfunn som blir mer stigmatisert og utestengt enn denne gruppen. Som samfunn må vi skille personen fra de handlingene hen har begått. Kun da gir vi den domfelte en mulighet til å endre seg. Vi tror at det er det som er begynnelsen på en nødvendig holdningsendring i samfunnet, og veien å gå for å få ned tallene
på nye seksuallovbrudd.

Oslo friomsorgskontor inviterer til en introduksjon av CoSA etterfulgt av samtale og diskusjon mellom aktuelle aktører fra kriminalomsorgen og frivillige som velger å bruke av sin tid med vår tids mest stigmatiserte og utfryste gruppe. Hvorfor gjør de det, og hvordan er det egentlig å være støttespiller for personer dømt for seksuallovbrudd? Er samfunnet klar for en holdningsendring og lokalsamfunnene villig til å dele ansvaret
med kriminalomsorgen? Perspektiver fra domfelte som har benyttet seg av tilbudet vil også bli synliggjort.