En bærekraftig velferdsstat krever raskere omstilling og utvikling: Hvordan får vi opp tempoet?

Vi står foran en bemanningskrise i velferdstjenestene og et velferdssystem under stadig større press i takt med at befolkningen blir eldre. Vi blir relativt færre som jobber, og flere som behøver hjelp, både eldre og yngre. Samtidig som behovene øker, blir kommunebudsjettene stadig strammere. Mange går med underskudd og ville vært konkurs om de var private bedrifter.

De fleste er enige om at vi må tenke nytt og organisere oss annerledes for å lykkes. Den gode nyheten er at mange av løsningene finnes allerede. Det finnes modeller, teknologier og praksiser som gir smartere organisering, løser oppgavene minst like godt (ofte bedre) og koster mindre – men som likevel ikke tas i bruk.

Hva er det som bremser tempoet i omstillingen?

Innovasjon, skaperkraft og samarbeid blir ofte løftet i festtaler, men for sjelden omsatt i konkret handling – i alle fall raskt nok. Til tross for krise og akutte utfordringer, ser vi at motstand mot endring og manglende gjennomføringskraft fortsatt preger mange deler av tjenestene. Hvordan kan det ha seg at kommuner som går i minus og må inn på ROBEK-listen, samtidig overser kunnskap og løsninger som kunne styrket både kommuneøkonomi, tjenestekvalitet og i tillegg redusert bemanningsutfordringene?

Hva er det som hindrer oss i å ta i bruk løsningene vi allerede har? Hvordan bør samarbeidet mellom offentlig og privat utformes for å løse felles utfordringer – raskt nok?

Og hva med radikale innovasjoner – hvordan skal vi ta neste generasjons løsninger i bruk raskere nå som personellmangelen er over oss med stort alvor?

Velkommen til "NHC-bakgården" i Havnegaten 3, og til debatt om fremtidens velferdstjenester – og om hvordan vi får nødvendig tempo i omstillingen.