En ekstra muskel i krisetider. Hvorfor de store entreprenørene er nøkkelen til fremtidens beredskap
12.08.2025 kl. 08:35 - 09:45
Baker Jørgensen (Torvet 11)
Med dagens måte å drive totalberedskap på, går man glipp av ressurser, spisskompetanse og kunnskapsdeling. Det er i seg selv en beredskapsmessig krise. I denne debatten vil vi svare på hvorfor de store entreprenørene er den ekstra muskelen Norge trenger i krisetider – og hvordan vi må jobbe for å sikre fremtidens beredskap.
Sentrale utfordringer og spørsmål vi ønsker å adressere:
Hva er det viktigste? For å bygge beredskap, må vi bygge ned siloene – og sikre tidlig involvering. Slik at vi prioriterer riktig.
Hvordan bygger vi kapasitet? Vi må utvikle og bruke markedet. Da er bedre sivilt-militært samarbeid avgjørende.
Hvilken kompetanse trenger vi? Hvordan sikrer vi at vi bygger rett kompetanse for den beredskapen vi skal bygge? Hvorfor er entreprenørenes kompetanse nøkkelen til en fremtidsrettet beredskap?
Hvor raskt kan vi bygge? Hva må til og hvor viktig er tillit og kultur? Nordisk og europeisk samarbeid er avgjørende, og hva kan i så fall internasjonal erfaring fra næringslivet bety?
Hva kan vi lære av andre land? Nordisk og europeisk samarbeid er avgjørende, men hva kan internasjonal erfaring fra næringslivet bidra med?
I dag er bygg- og anleggsbransjen i stor grad en leverandør til det offentlige. Det offentlige definerer Norges beredskapsbehov, og sender så kontrakter ut på anbud. Beredskapsplaner legges, ressurser prioriteres og beslutninger tas, uten at bransjen har en plass ved bordet. Samtidig sitter de store entreprenørene på kunnskap og erfaring som kan være avgjørende for å sikre den beste beredskapen. Disse aktørene har spisskompetanse og ressurser til prosjektering, planlegging, kompetansedeling, utføring og prosjektledelse. En ubenyttet gullgruve i beredskapssammenheng.
Erfaringene fra fredstid viser at tidlig involvering gir de beste resultatene. Det gir innovative løsninger, effektiv ressursbruk, og størst sjanse for å levere på tid og budsjett.
De store entreprenørene har også unik erfaring med kunnskapsdeling på tvers av landegrenser. Og kan raskt adoptere de beste løsningene fra andre land i Europa. Men dette må gjøres i fredstid.
Riksrevisjonens rapport fra mai 2025 "Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig" peker også på at det er behov for bedre samarbeid og koordinering. I forbindelse med Totalberedskapsmeldingen 10. januar understreker også statsministeren at «Nasjonale myndigheter, kommuner, bedrifter og hver enkelt av oss må bidra for å gjøre Norge enda bedre forberedt på krise og krig. For å håndtere kriser og det uforutsette må vi samarbeide og finne sammen.»
Vi i bransjen ønsker å være en del av løsningen, og være en ekstra muskel i dette viktige arbeidet. Slik vil vi få mer beredskap for hver budsjettkrone.
Politisk aktualitet: Norge skal bygge beredskap i et raskere tempo enn på mange tiår. Samtidig utvides NATO til å også inkludere også Finland og Sverige
Sentrale utfordringer og spørsmål vi ønsker å adressere:
Hva er det viktigste? For å bygge beredskap, må vi bygge ned siloene – og sikre tidlig involvering. Slik at vi prioriterer riktig.
Hvordan bygger vi kapasitet? Vi må utvikle og bruke markedet. Da er bedre sivilt-militært samarbeid avgjørende.
Hvilken kompetanse trenger vi? Hvordan sikrer vi at vi bygger rett kompetanse for den beredskapen vi skal bygge? Hvorfor er entreprenørenes kompetanse nøkkelen til en fremtidsrettet beredskap?
Hvor raskt kan vi bygge? Hva må til og hvor viktig er tillit og kultur? Nordisk og europeisk samarbeid er avgjørende, og hva kan i så fall internasjonal erfaring fra næringslivet bety?
Hva kan vi lære av andre land? Nordisk og europeisk samarbeid er avgjørende, men hva kan internasjonal erfaring fra næringslivet bidra med?
I dag er bygg- og anleggsbransjen i stor grad en leverandør til det offentlige. Det offentlige definerer Norges beredskapsbehov, og sender så kontrakter ut på anbud. Beredskapsplaner legges, ressurser prioriteres og beslutninger tas, uten at bransjen har en plass ved bordet. Samtidig sitter de store entreprenørene på kunnskap og erfaring som kan være avgjørende for å sikre den beste beredskapen. Disse aktørene har spisskompetanse og ressurser til prosjektering, planlegging, kompetansedeling, utføring og prosjektledelse. En ubenyttet gullgruve i beredskapssammenheng.
Erfaringene fra fredstid viser at tidlig involvering gir de beste resultatene. Det gir innovative løsninger, effektiv ressursbruk, og størst sjanse for å levere på tid og budsjett.
De store entreprenørene har også unik erfaring med kunnskapsdeling på tvers av landegrenser. Og kan raskt adoptere de beste løsningene fra andre land i Europa. Men dette må gjøres i fredstid.
Riksrevisjonens rapport fra mai 2025 "Totalforsvaret i sikkerhetspolitisk krise og krig" peker også på at det er behov for bedre samarbeid og koordinering. I forbindelse med Totalberedskapsmeldingen 10. januar understreker også statsministeren at «Nasjonale myndigheter, kommuner, bedrifter og hver enkelt av oss må bidra for å gjøre Norge enda bedre forberedt på krise og krig. For å håndtere kriser og det uforutsette må vi samarbeide og finne sammen.»
Vi i bransjen ønsker å være en del av løsningen, og være en ekstra muskel i dette viktige arbeidet. Slik vil vi få mer beredskap for hver budsjettkrone.
Politisk aktualitet: Norge skal bygge beredskap i et raskere tempo enn på mange tiår. Samtidig utvides NATO til å også inkludere også Finland og Sverige
- Kontaktperson
- Stein Windfeldt
- Telefon
- +4791305570
- Arrangør(er):
- Bygg Arena Arendal og EBA, Forsvarsbygg, NCC, Skanska og RIF
Ordstyrer:
-
Stein Windfeldt
EBA
Medvirkende:
- Forsvarsbygg, Skanska, Rif, NCC
- Gjermund Eide (ikke bekreftet)
- Type arrangement:
- Debatt