Hvorfor flagger deler av finansnæringen ut av Norge?

Hva går Norge glipp av når store aktører flagger ut eller vurderer å gjøre det? Er særnorske reguleringer eller praksis til hinder for vekstmulighetene? Og hva med kompetanse som forsvinner ut, arbeidsplasser og næringens leverandører?

Mangfoldet blant norskeide banker blir mindre og mindre, når tre banker i løpet av de siste årene enten har flyttet eller er i prosess med å ta virksomheten til Sverige. Utflytterne er ikke alene: Andre aktører i næringen flytter (eller vurderer å flytte) sine rentefond, verdipapirfond og andre fond. Inkassobyråer er bekymret for dårligere konkurransevilkår mot utlandet hvis ikke hele NPL-direktivet implementeres og har dermed signalisert tanker om utflytting. Strengere rammevilkår betyr blant annet at EU-baserte aktører kan tilby billigere lån eller gi bedre avkastning.

Endringer signaliseres og forsøkes imøtekommet fra myndighetene, men det er en oppfatning om at dette går for sakte.

Dette kan få andre konsekvenser for samfunn og næringsliv vi ikke ønsker oss:
- Færre norske selskaper å investere i
- Mindre tilgjengelig kapitaltilbud for vekst
- Lavere skatteinngang
- Kompetanseflukt
- Arbeidsplasser forsvinner (doble administrasjoner lite sannsynlig)
- Færre oppdragsgivere for leverandørindustrien

Ikke gå glipp av denne viktige debatten som berører fremtiden til norsk finansnæring! Kom og lytt, still spørsmål og bidra til en konstruktiv samtale om hvordan vi sikrer et robust og konkurransedyktig finansmarked i Norge. Vi ser frem til din deltakelse!