Hvem skal bestemme over lærerutdanningen?

Regjeringen har besluttet å lage en felles rammeplan for alle lærerutdanninger i Norge der målet er å styrke fellesskapet i lærerprofesjonen.

Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland mener at dagens lærerutdanning er for akademisk, og ønsker en tettere kobling mellom studier og praksis. Betyr dette at grunnskolelærerutdanningen og dens utfordringer skal være grunnlaget for en ny reform av alle lærerutdanninger og hva blir i så fall konsekvensene?

Dagens skole har ulike lærerroller, og lærerutdanningene har forskjellige profiler. Lektorutdanningene ved universitetene rekrutterer annerledes enn andre lærerutdanninger, og har blitt kortere og mer praksisorienterte.

Skal universitetsutdanninger bli mindre akademiske? Hva skjer når politikere ser på "akademisk" som et negativt ord for lærere? Er mer praksis det samme som bedre praksis? Og er det et problem at ulike lærerutdanninger har forskjellige profiler og rekrutterer ulikt?

Vi inviterer til en spennende diskusjon der vi spør: hvem skal bestemme over lærerutdanningen - politikere, sektoren selv eller studentene?