Teknologimakt: Fremtidens maktbalanse styres av KI
11.08.2025 kl. 11:00 - 12:00
MS Brisen (Langbryggen 19)
Kunstig intelligens berører i praksis alle maktfaktorene i samfunnet—økonomisk, politisk, kunnskapsmessig, kulturell, sosial, miljømessig/ressurser og militær makt. Selv om påvirkningen varierer fra sektor til sektor, er det i dag ingen store maktfaktorer i samfunnet som ikke allerede merkes av den teknologiske utviklingen innen KI. De som kontrollerer KI-verktøyene, datatilgang og infrastrukturen, vil i økende grad sitte på sentrale posisjoner der avgjørelser tas. Vi lever i en epoke der makt ikke lenger utelukkende ligger hos tradisjonelle institusjoner, men i høyeste grad også ligger i de som kan tolke, styre og utvikle kunstig intelligens. Aktørene som evner å omsette KI-forskning til praktiske løsninger vinner makten.
Norges problem
Norge ligger bakerst i Norden: IKT-Norges sammenstilling av 27 indikatorer innen fem hovedområder (infrastruktur, forskning og utvikling, næringsliv, offentlig sektor og befolkning) rangerer Norge samlet sett dårligst av de nordiske landene i AI-kappløpet. Funnene viser at Norge har betydelig rom for forbedring på de fleste områder i det nordiske AI-kappløpet, spesielt innen FoU, næringsliv og befolkningstilgang på kompetanse.
Kompetansemangel: Seks av ti bedrifter oppgir at de ikke får tak i den kompetansen de trenger og størst behov er det for ingeniører, tekniske fag, håndverksfag og IKT og KI-eksperter. Norge Etter ti år med vekst i søkingen til våre 3000 IKT-studieplasser, ser vi i år for første gang på lenge en dramatisk nedgang på hele 22% fra 2024-2025 viser tallene fra Samordna opptak. Samtidig koker debatten om skjerm i skolen, digitale ferdigheter og læring etter kunnskapsministerens forslag om å fjerne digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet for 1.-4. trinn
Fra den norske digitaliseringsstrategien: I dag har 82,5% av statlige virksomheter problemer med rekruttering av IKT-spesialister. Målet for 2030 er at vi skal klare å redusere dette til “bare” 67,5% Andelen bedrifter med underdekket IKT-kompetansebehov skal ned til “bare” 55% - i dag er den på 64%
Norske styrer mangler KI-kompetanse: Mens Finland og Sverige allerede ligger foran, og Danmark følger like bak, viser nasjonale rangeringer (IMD) at Norge peker nedover i digital konkurranseevne. I forrige uke som EU-kommisjonens rapport - Norge er dårligst i Norden på innovasjon.
Hva skal til for å snu tankskipet og hvordan bygger vi Norge som en stormakt innen kunstig intelligens og teknologi?
Norges problem
Norge ligger bakerst i Norden: IKT-Norges sammenstilling av 27 indikatorer innen fem hovedområder (infrastruktur, forskning og utvikling, næringsliv, offentlig sektor og befolkning) rangerer Norge samlet sett dårligst av de nordiske landene i AI-kappløpet. Funnene viser at Norge har betydelig rom for forbedring på de fleste områder i det nordiske AI-kappløpet, spesielt innen FoU, næringsliv og befolkningstilgang på kompetanse.
Kompetansemangel: Seks av ti bedrifter oppgir at de ikke får tak i den kompetansen de trenger og størst behov er det for ingeniører, tekniske fag, håndverksfag og IKT og KI-eksperter. Norge Etter ti år med vekst i søkingen til våre 3000 IKT-studieplasser, ser vi i år for første gang på lenge en dramatisk nedgang på hele 22% fra 2024-2025 viser tallene fra Samordna opptak. Samtidig koker debatten om skjerm i skolen, digitale ferdigheter og læring etter kunnskapsministerens forslag om å fjerne digitale ferdigheter som grunnleggende ferdighet for 1.-4. trinn
Fra den norske digitaliseringsstrategien: I dag har 82,5% av statlige virksomheter problemer med rekruttering av IKT-spesialister. Målet for 2030 er at vi skal klare å redusere dette til “bare” 67,5% Andelen bedrifter med underdekket IKT-kompetansebehov skal ned til “bare” 55% - i dag er den på 64%
Norske styrer mangler KI-kompetanse: Mens Finland og Sverige allerede ligger foran, og Danmark følger like bak, viser nasjonale rangeringer (IMD) at Norge peker nedover i digital konkurranseevne. I forrige uke som EU-kommisjonens rapport - Norge er dårligst i Norden på innovasjon.
Hva skal til for å snu tankskipet og hvordan bygger vi Norge som en stormakt innen kunstig intelligens og teknologi?
- Kontaktperson
- Mali Hole Skogen (CEO)
- Telefon
- +4791835999
- Arrangør(er):
- Teknologitankesmien goforIT
Ordstyrer:
-
Mali Hole Skogen
Tankesmien goforIT
CEO
Medvirkende:
-
Nikolai Astrup
Høyre
Stortingsrepresentant -
Mirell Høyer-Berntsen
SV
1. kandidat til Stortinget i Agder -
Morten Goodwin
Universitetet i Agder
Professor i AI/Forfatter -
Kristin Rotevaten
Twoday
CEO -
Geir Arne Olsen
Netcompany
CEO -
Klas Pettersen
Simula Metropolitan
Direktør -
Niels Nagelhus Schia
Research Professor, Head of the Research group on security and defense, Head of NUPI's Research Centere on New Technology
Forskningssjef -
Cecilie Hellestveit
Jurist -
Alfred Bjørlo
Venstre
Stortingsrepresentant
- Type arrangement:
- Debatt