Gjenåpning av Norges største jerngruve, ved grensen til Russland: Hva skal til?

En dyp fred hvilte over Europa da Jens Stoltenberg stengte ned den tradisjonsrike jernmalmgruven Sydvaranger i 1997. Når gruven nå står klar til gjenåpning, er verden snudd helt på hodet. Med krig i vår egen verdensdel og et globalt råvarekappløp i full gang, trengs den mer enn noen gang. Hva skal til for at prosjektet blir gjennomført?
Mineralpolitikk har blitt sikkerhetspolitikk. Europa trenger kontroll over egne ressurser for å trygge egne grenser og gjennomføre det grønne skiftet. NATO trenger robust industriell beredskap. Og Norge trenger industriell tilstedeværelse i nord i en stadig mer spent grenseflate mot Russland.
Midt i dette bildet ligger Norges største og Europas tredje største jerngruve, en times kjøretur unna nærmeste russiske by. I løpet av 2026 vil vi ta Sydvaranger i bruk på ny. Alle tillatelser for oppstart er på plass, og enorme salgsavtaler er inngått. Her skal det produseres jernmalm med lave klimagassutslipp, uten et eneste nytt naturinngrep.
Det er mer enn nok politisk velvilje for gruven – det som mangler er politisk handling. Hva skal til for å gjenåpne en av Norges viktigste strategiske gruver? Hvordan kan Sydvaranger bli en del av Europas strategi for råvareuavhengighet? Hvordan sikrer vi ressursene vi kontrollerer i en verden der nettopp ressurskontroll er et maktverktøy?