Har vi mistet balansen mellom medisinsk vurdering og pasientens forventning?

Norge har et av Europas høyeste sykefravær. Ifølge OECD er sykefraværet i Norge omtrent dobbelt så høyt som gjennomsnittet i sammenlignbare land. Samtidig rapporterer mange fastleger at de føler seg presset til å sykmelde, og at pasientrollen i noen tilfeller glir over i bestillerrollen.

Sykepenger er en rettighet – men også et samfunnsgode som krever tillit. Når sykmelding ikke lenger fremstår som et faglig råd, men som en serviceytelse, utfordres hele grunnlaget for ordningen.

Hvordan beskytter vi både pasientens rettigheter og systemets bærekraft?

Over 80 000 personer er til enhver tid helt eller delvis sykmeldt.
Psykiske lidelser og utmattelse er hyppigste årsaker – og også de mest komplekse. Tilliten i lege–pasient-forholdet er avgjørende – men hvor går grensen?

• Har pasienten fått for stor definisjonsmakt i møte med legen?
• Hvordan skal leger balansere medisinsk ansvar med pasientens opplevelse av behov?
• Hvilke verktøy og støttesystemer trenger legen i denne vurderingen?
• Hvor fri er legefaglig skjønnsutøvelse i praksis?
• Hvordan påvirker tidspress og relasjonspress sykmeldingsvurderinger?
• Hvilken rolle kan NAV, arbeidsgiver og BHT spille i å avlaste og støtte fastlegene?
• Kan man regulere noe av dette politisk?

Vi tar debatten.