Helsefyrtårn – sykefravær og bærekraftsrapportering

Introduksjon
Bærekraft handler ikke bare om klima og miljø – det handler også om sosial bærekraft og menneskers helse. Likevel er det i dag få bedrifter som inkluderer de ansattes helse og trivsel når de rapporterer på bærekraft. Vi spør: Burde sykefravær og arbeidsmiljø på linje med karbonavtrykk bli en del av selskapenes ESG-rapportering (miljø, sosialt ansvar og eierstyring)? Kan en ordning vi kaller “Helsefyrtårn” gjøre det attraktivt for bedrifter å bli sertifisert på lavt sykefravær og gode helseinvesteringer i de ansatte – slik “Miljøfyrtårn” gjør det for miljøtiltak?

Nøkkeltall
Sykefravær er ikke bare et offentlig problem, det er også et konkurranseproblem for næringslivet. For en mellomstor bedrift kan ett prosentpoeng høyere sykefravær bety millioner av kroner i økte kostnader (SINTEF/NHO). I 2024 anslo NHO at en uke sykefravær koster en arbeidsgiver omkring 21 000 kroner i tapt produktivitet og vikarutgifter i snitt (NHO). Likevel er det store forskjeller mellom bedrifter – noen har sykefravær under 3%, andre over 10%. Forskning tyder på at bedrifter som jobber systematisk med arbeidsmiljø og forebygging, ofte kommer bedre ut.
Samtidig ser vi i økende grad at investorer og kunder etterspør dokumentasjon på alle deler av bærekraft, inkludert det sosiale. EU innfører nye rapporteringskrav (CSRD) der også sosiale indikatorer kommer inn. Dette kan bane vei for at helse, arbeidsmiljø og fravær blir naturlige måltall å rapportere.

Konseptet “Helsefyrtårn” er inspirert av Norges velkjente Miljøfyrtårn-sertifisering. Tanken er å utvikle et rammeverk der virksomheter forplikter seg til visse standarder for de ansattes helse – for eksempel aktive HMS-tiltak, forebyggende programmer som Abel Healths helseveiledning, og mål om å redusere sykefravær. Bedriften kan da sertifiseres som et “Helsefyrtårn” og rapportere dette i sin bærekraftsrapport.

Dette vil gi tydelig signal til markedet om at bedriften tar sosialt ansvar for sine medarbeidere. Norsk Revmatikerforbund og andre pasient- og arbeidslivsorganisasjoner har uttrykt støtte til slike initiativ, da det vil øke statusen til jobbinkludering og tilrettelegging.
Vi ser også at noen fremoverlente selskaper allerede frivillig rapporterer sykefravær og iverksetter egne helsetiltak – ofte belønnet med lavere fravær og høyere trivsel.

Spørsmål som løftes
Hvordan kan myndighetene legge til rette for at flere bedrifter rapporterer på ansattes helse?
Trengs det lovkrav, eller vil bransjestandarder og sertifisering som “Helsefyrtårn” vokse frem av seg selv?
Kan man tenke seg insentiver – for eksempel skattemessig – for bedrifter som dokumenterer reduksjon i sykefravær gjennom forebyggingstiltak?
Hva med offentlig sektor som arbeidsgiver – bør kommuner og statlige etater gå foran og inkludere ansattes helse og sykefravær i sine bærekraftsplaner?
Og et annet perspektiv: Vil økt åpenhet om sykefravær gi mer stigmatisering av arbeidsplasser med høyere fravær, eller tvert imot drive fram positive