Helseveiledning som gir effekt

Introduksjon
“Forebygging er bedre enn helbredelse” er et velbrukt uttrykk – likevel bruker vi brorparten av ressursene på å behandle sykdom fremfor å hindre at folk blir syke. I Norge går anslagsvis 97% av helseutgiftene til behandling, og bare 3% til forebygging (Helsedirektoratet). Hva om vi snudde på dette? Denne sesjonen handler om konkret forebygging gjennom helseveiledning: personlig oppfølging som hjelper folk å endre vaner, ta grep om egen helse og unngå livsstilssykdommer. Kan en ny yrkesgruppe – digitale helseveiledere – bli vår viktigste ressurs for å forebygge fremtidens sykdomsbyrde?

Nøkkeltall: Rundt 1/3 av sykdomsbyrden i Norge kan spores tilbake til risikofaktorer som kan forebygges (Folkehelseinstituttet). Likevel ser vi økning i nettopp livsstilsrelaterte plager. Muskel- og skjelettlidelser og psykiske lidelser står for over halvparten av alle lange sykefravær (NAV-statistikk). Samfunnskostnadene er enorme: Psykiske lidelser alene anslås å koste Norge 340 milliarder kroner i året når man tar med sykefravær og tapt produktivitet (Hdir). Dette er ikke bærekraftig – verken økonomisk eller menneskelig. Samtidig vet vi at riktig veiledning og tidlig innsats kan ha stor effekt. For eksempel viser studier at moderat livsstilsendring kan forebygge inntil 60% av type 2-diabetestilfeller (WHO).

Bakteppe
Helseveiledning som fagfelt har vokst frem de siste årene for å fylle gapet mellom pasient og helsevesen. Regjeringen har lansert en Forebyggings- og behandlingsreform, og flere aktører, deriblant Abel Health, har utdannet hundrevis av helseveiledere med ulik helsefaglig bakgrunn. Disse veilederne jobber allerede med ansatte i bedrifter, med NAV-brukere og i pilotprosjekter i kommunene for å bedre folks helsevaner. Abel Health kunne i fjor dokumentere betydelige forbedringer i både fysisk aktivitet og selvrapportert helse hos ansatte som fikk veiledning gjennom vårt program. Men hvordan skalerer vi dette nasjonalt? Det nytter lite med velmente prosjekter dersom strukturer og finansiering ikke kommer på plass. Her kreves samhandling: fastleger, spesialisthelsetjenesten, NAV og arbeidsgivere må alle spille på lag.

Spørsmål som løftes
Hvordan kan vi integrere helseveiledning som en naturlig del av helsetjenesten og bedriftshelsetjenesten? Bør helseveiledning på “grønn resept” bli en offisiell ordning dekket av det offentlige, på linje med fysisk aktivitet på resept? Hva skal til for at arbeidsgivere investerer i forebygging fremfor å bare betale prisen for sykefravær i etterkant? Kan vi utdanne nok kvalifiserte veiledere og sikre kvaliteten? Og ikke minst – hvordan måler vi effekten av forebygging, slik at politikerne ser at hver krone brukt gir mange kroner tilbake i sparte behandlingsutgifter og økt arbeidsdeltakelse?