Heltidskultur bygging for framtiden. Hva skjer når vi tar grunnbemanningslæren på alvor?

Behovet for arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren er økende, mens tilgangen på kvalifisert personell blir stadig mer utfordrende. Sammen med vedvarende høyt fravær skaper dette en krevende bemanningssituasjon, som i dag løses gjennom bruk av ringevikarer, merarbeid blant faste ansatte og innleie fra vikarbyråer.

Håpet er at ansettelser i store og hele stillinger, kombinert med økt grunnbemanning, skal bidra til å redusere innleiebehovet til et minimum. Men er det virkelig så enkelt? Hva kreves av endringer i arbeidstidsplanleggingen for å oppnå en reell reduksjon i innleie?

Retten til heltid er nå lovfestet, og bruken av midlertidige tilsetninger skal begrenses til et minimum. Den ulovfestede bemanningslæren understreker at flere faste stillinger bør opprettes for å dekke et stabilt, høyt og forutsigbart vikarbehov – forutsatt at dette kan gjøres uten vesentlig ulempe for arbeidsgiver eller arbeidstaker.

For å belyse viktige sammenhenger og peke på nødvendige grep for å realisere en heltidskultur samtidig som innleiebehovet reduseres, har vi fått mulighet til å bruke Bråset bo- og omsorgssenter i Asker kommune som case.

Innlegget følges opp med en panelsamtale der vi utforsker hvilket handlingsrom de ulike nivåene i organisasjonen trenger for å lykkes med å bygge en robust heltidskultur i praksis.