Hestevelferd: Er det bare pisk og ikke gulrot for hestene våre?

Hester er flokkdyr, som finner trygghet i sosial kontakt med artsfrender. Hester er byttedyr, som blant annet betyr at de er eksperter på å skjule smerte og ubehag. Hester er kraftfulle, følsomme og samarbeidsvillige, som er kvaliteter som appellerer sterkt til oss mennesker. Men stikk i strid med gjeldende regelverk er vold mot hester både utbredt, legitimert og vanlig - helt fra nybegynnerstadiet på rideskoler og opp til konkurranser på internasjonalt nivå. Det kan være vold i form av slag og spark, men også i form av utstyr som ikke egner seg for bruk på en hest eller brukes feil.

Norge har en forholdsvis god dyrevelferdslov, og hestene våre har krav på beskyttelse på lik linje med alle andre dyr. Likevel utsettes hester i mange miljøet for treningsregimer som innebærer betydelige og systematiske brudd på både lov og forskrift. Dyrevelferdsmeldingen sikret likevel ikke noe løft av velferden til hestene våre. Forskrift om hestevelferd er over 20 år gammel, og trengs å fornyes i tråd med oppdatert forskning og kunnskap om hest og hestevelferd. Når vi vet at svært mange hester opplever å bli utsatt for vold fra mennesker og dette i mange miljøer har blitt legitimt, er vi langt på overtid med å erstatte pisken med gulrot.

Hva kan vi gjøre for å få bukt med en systematisk, brutal treningskultur og snu et tankesett hvor vold mot hester har blitt normalisert?