Trenger vi fysiske rom for litteraturen? Bokhandel og bibliotek som førstelinje for leselyst.

Når ytringsfrihet og demokratiske verdier utfordres, blir god tilgang til bøker i både bokhandel og bibliotek desto viktigere. I en tid hvor leseferdighetene går ned og konkurransen om oppmerksomheten er større enn noen gang, trenger vi fysiske møteplasser som gjør litteraturen synlig og tilgjengelig for alle.

I løpet av et år er de aller fleste av oss innom en bokhandel, et bibliotek eller begge deler. Det er her vi skaffer det store flertallet av bøkene vi leser. Bokhandler og bibliotek minner oss om at bøkene finnes – og at vi kan lese dem. Samtidig skaper de fysiske rom hvor gamle og nye lesere kan utforske, oppdage og snakke om litteratur. Hvor de kan få hjelp til å orientere seg og finne bøkene de leter etter, eller bøkene de ikke visste at de ville lese.

Jo mer folk kjøper bøker, desto mer blir lånt, og omvendt – lesing fører til mer lesing. Bokhandel og bibliotek utfyller hverandre og jobber mot de samme målene: Å gjøre bøker tilgjengelige og få flere til å lese mer. Skal vi styrke lesingen i Norge, må vi både kunne låne og eie bøker. Vi må ha gratis tilgang til litteratur, uavhengig av livssituasjon og økonomi – og vi må kunne fylle hjemmene våre med bøker og kjøpe dem i gave til barn, venner og bekjente.

Men de siste 10 årene har nesten 100 bokhandler blitt lagt ned, mange i distriktene, og en rekke bibliotek opplever å måtte kutte tilbud eller åpningstid. Så hva skjer med leselysten om de fysiske møteplassene for litteraturen forsvinner?

Vi har invitert politikere, bokhandel og bibliotek til en samtale om betydningen av det fysiske rommet for litteratur og hva som kan gjøres politisk for å sikre og styrke tilgangen til bøker over hele landet.