Hvem har råd til mangfold? Om Kulturøkonomi, ytringsfrihet og mangfold i urolige tider

Hva betyr det å jobbe for et fritt, likestilt og representativt kulturliv – i en tid preget av politisk uro, økonomisk innstramming og økt press på kunstens rolle i samfunnet?

Vi står i en tid der kunstnerisk frihet utfordres, institusjoner må gjøre harde prioriteringer og debatten om kunstens plass i det offentlige rom blir stadig mer polarisert. Kulturlivet merker presset gjennom budsjettkutt og økt økonomisk usikkerhet. Regjeringen advarer om hardere økonomiske kår og strengere prioriteringer fremover pga. endret sikkerhetspolitisk situasjon. Samtidig vet vi at arbeid med likestilling og mangfold ikke er noe som kan vente til «bedre tider». Når budsjettene kuttes og det offentlige må prioritere hardere, oppstår spørsmålet: Hvem skal betale for kulturen – og hva slags kultur får vi da?

Statlig finansiering har historisk vært en grunnsten for kunstnerisk frihet og mangfoldig programmering – uavhengig av markedskrefter og kommersielle krav til lønnsomhet. Nå trues denne modellen. Hvordan sikrer vi at mangfold og ytringsfrihet ikke taper i møte med økonomiske realiteter? Hva vil en mer markedstrettet og privatisert kulturøkonomi ha å si for inkluderingen av minoriteter, nye stemmer og eksperimentelle uttrykk?

Hva slags politisk ansvar og tiltak må tas – lokalt, regionalt og nasjonalt – for å bevare et inkluderende og tilgjengelig kulturliv for alle?

Hvordan sørger vi for at mangfoldet i kulturen ivaretas som dens viktigste betydning for fellesskap, ytringsrom og demokrati, og hvem betaler for det?