Hvitvaskingsloven: mer enn skatteunndragelse og terrorfinansiering?

Spredning av overgrepsmateriale av barn på nett har vært gjenstand for stor vekst de siste syv årene, og har, i likhet med terrorfinansiering, utviklet seg til å bli et enormt samfunnsproblem.

I følge en filippinsk rapport fra 2023 ble det i perioden 2015-2022 ble det omsatt overgrepsmateriale mot barn for 1,56 milliarder filippinske pesos, tilsvarende 296 millioner norske kroner. Samme rapport avdekket at Norge ligger i toppen i den dystre statistikken for bestilling av seksuelle overgrep og utnyttelse av barn på nett i Fillippinene, både for antall mistenkelige transaksjoner og for transaksjoner målt i filippinske pesos.

Også i Norge har kjøp av overgrepsmateriale har vist seg å være en økende trend. I 2024 ble 1 230 gjerningspersoner anmeldt for besittelse eller annen befatning av overgrepsmateriale og mange av disse vil betale for overgrepsmaterialet.

Hvitvaskingsloven har som hovedformål å forebygge og avdekke hvitvasking og terrorfinansiering. Loven pålegger rapporteringspliktige enheter, som banker og finansinstitusjoner, å gjennomføre risikovurderinger, samt å underrette Økokrim ved mistenkelige transaksjoner. Men hvitvaskingsloven har ikke et eksplisitt formål om å forebygge og avdekke kjøp og deling av overgrep.

Hva kan gjøres i Norge for å stanse den brutale utviklingen? Kan og må vi tenke nytt?

Kan hvitvaskingsloven også fungere som et verktøy for å avdekke og forhindre finansiering av ulovlige aktiviteter, herunder kjøp av overgrepsmateriale? Og har vi ressursene og organene – og ikke minst mot og vilje – til å bruke loven også får denne grusomme forbrytelsen?

Bli med oss på en viktig samtale når vi spør:
• Kan norsk næringsliv, gjennom sin ordinære virksomhet, bidra til å stanse strømmen av betalinger for overgrepene?
• Bør vi som samfunn kreve at norske organisasjoner og bedrifter tar et større samfunnsansvar på lik linje med miljø og bærekraft?
• Har de et samfunnsansvar når overgrepene skjer på den andre siden av kloden?
• Og kan lovverk slik som hvitvaskingsloven brukes til å forhindre grove overgrep mot uskyldige barn, bestilt av norske overgripere?