Hvordan holde dørene åpne når verden lukkes?

Over 85 % av verdens befolkning bor i lav- og mellominntektsland, der klimaendringer og politisk uro rammer hardest. Samarbeid med det globale sør er derfor ikke bare en moralsk forpliktelse, men en strategisk nødvendighet for å styrke global kunnskapsdialog og utviklingen av felles løsninger.
Samtidig møter akademiske institusjoner som lenge har vært symboler på åpenhet økende press for å lukke seg. Forskningsfinansiering omdirigeres, og mobilitet for studenter og forskere reduseres. Dette i en tid hvor globale utfordringer krever mer samarbeid, ikke mindre. Hva betyr denne utviklingen for norske universiteter?

• Hvordan kan vi etablere langsiktige samarbeid med institusjoner i det globale sør som fremmer gjensidig læring og styrker kunnskapsdialogen på tvers av grenser?
• Hvilke nasjonale og internasjonale tiltak må til for å opprettholde student og forskermobilitet i et stadig mer polarisert verdensbilde?
• Hvordan kan vi bevare og styrke globalt kunnskapssamarbeid når økonomiske rammer strammes inn i et fragmentert finansieringslandskap?
Med andre ord, hvordan skal vi sikre at den norske kunnskapssektoren forblir åpnen, relevante og i dialog med verden — også når andre lukker seg?