Hvorfor snakker ingen om styrerommets innovasjonskrise?

Alle er enige om at Norge må bli bedre på innovasjon. Vi skal omstille oss – raskt og bærekraftig. Likevel lykkes vi dårligere enn vi liker å tro, særlig med å bygge selskaper og løsninger som skaper varig verdiskaping i møte med et globalt marked.

Hvorfor? Fordi vi i Norge kommer fra en økonomi der salget går av seg selv. Råvarer trenger ikke merkevarebygging eller kundeinnsikt – de selger seg selv. Det har preget både innovasjonspolitikken, investeringsviljen og styringskulturen vår.

Men nå trenger vi noe helt annet: selskaper med sterke, ikke-kopierbare verdiforslag. Merkevarer. Brukerorientering. Salg. Vi trenger innovasjon på markedets premisser – og styrer og eiere som forstår dette.

I stedet ser vi styrer som holder fast ved gamle forvaltningsidealer. De er opptatt av kontroll, etterlevelse og rapportering, men sjelden av de krevende valgene som kreves for å lykkes med vekst, posisjonering og risiko i et internasjonalt marked.

Salg og kommersialisering blir ofte sett på som noe "litt skittent", noe man helst ikke snakker høyt om – ikke engang på Arendalsuka. Her hylles teknologi, samfunnsansvar og demokrati. Men å snakke høyt om marked og kunde? Det er nesten tabu.

Denne samtalen løfter blikket og stiller det upopulære spørsmålet: Kan det hende at styrerommets kultur og struktur er den største barrieren for at Norge skal lykkes med innovasjon?

Og videre:
– Hva slags styrer og eierskap trenger vi for å bygge selskaper som faktisk når ut?
– Hvorfor lykkes Sverige bedre enn oss – og hva kan vi lære?
– Hva slags holdninger og kompetanse må inn i norske styrerom hvis vi skal ta innovasjon på alvor?

Vi inviterer ledere, eiere, investorer, fagpersoner og opinionsbyggere til en ærlig og fremoverlent samtale om innovasjonens sanne flaskehals – og hvordan vi fjerner den.