Vil vi, og våger vi, å beskytte barn gjennom å samarbeide med dem?

Barn har rett til beskyttelse. For å beskytte barn, kan voksne i beste mening ta beslutninger på vegne av barn uten samtidig å sikre retten de også har, til å uttale seg og bli tatt på alvor i beslutninger. FNs barnekonvensjon er tydelig på at voksne skal samarbeide med alle barn, også de som lever i utsatte livssituasjoner, bor på institusjoner eller som møter politiet.

Når voksne vil ta beslutninger på vegne av et barn, for å beskytte det, må vi derfor tenke oss om. Beslutninger som er ment godt, kan bidra til å gjøre livet deres verre, ikke bedre. Barn som ikke blir samarbeidet med, kan miste tillit. De kan slutte å fortelle og det blir vanskelig å hjelpe dem.

Hvordan kan vi bedre forstå og våge dette? Hva med når vi blir redde eller når vi tenker at vi vet best? Hvordan kan fagpersoner og tjenester gå fram for både å sikre barns rett til beskyttelse og til å bli samarbeidet med?

Fagfolk og jurister fra myndigheter, tjenester og organisasjoner inviteres til dialog, sammen med unge med erfaring fra hjelpetjenester og politi.