Kan kunst forandre verden?

Undertrykkende regimer til alle tider har fryktet kunstens evne til å forandre. Sensur av litteratur, billedkunst, musikk og andre kunstneriske uttrykksformer har vært høyt på agendaen for despoter og diktatorer. Likeledes har kolonimakter ofte marginalisert eller kriminalisert innfødtes kulturelle og kunstneriske praksiser. Fri kunst står i et motsetningsforhold til ensretting.

Det er derfor ikke overraskende at kunst og kultur tilkjennes stor betydning i gjenoppbygging etter konflikter og undertrykking. Den norske Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport har et eget kapittel om kunst og kultur og en av fem pilarer under rapportens forslag til tiltak dreier seg om kultur.

Kunstens og kulturens betydning er også anerkjent og omtalt i Totalberedskapsmeldingen (Meld. St. 9 2024-2025). EUs anerkjennelse av kunstens betydning kommer tydelig til uttrykk gjennom utlysninger i Horizon Europes Pilar 2 og ikke minst gjennom New European Bauhaus, et initiativ som går på tvers av EUs rammeprogram og gir kunst en ledende rolle i overgangen til et bærekraftig og inkluderende Europa.

Hva er kunstens posisjon i Norge? Har vurderingen av kunstens betydning nådd et metningspunkt? Norge har aldri nådd målet om at 1% av statsbudsjettet skal gå til kultur.

Spørsmålene er: Hva er kunstneres bidrag til demokratiske, inkluderende, bærekraftige samfunn? Hvordan kan kunst bidra til å forandre verden?

Velkommen til en engasjerende panelsamtale om hvordan kunst forandrer verden!

Før panelsamtalen blir det en kunstnerisk performance av Lilibeth Rasmussen, performancekunstner og professor ved Fakultet for kunst, musikk og design, UiB.