Karensdager – sunt vett eller usosial politikk?

Introduksjon
Norge topper sykefraværsstatistikken internasjonalt, med rundt 7% av arbeidsstyrken sykmeldt til enhver tid (SSB). Det koster – folketrygden anslås å bruke 65,5 milliarder kroner på sykepenger i 2024 (Statsbudsjettet). I møte med disse tallene spør mange om løsningen er tøffere tiltak. Bør vi gjeninnføre karensdager i sykelønnsordningen, altså dager uten utbetaling ved sykdom, for å få ned fraværet? Er det sunt fornuft å la arbeidstaker dekke de første sykedagene selv – eller rammer det usosialt de som allerede sliter mest?

Nøkkeltall
Korte egenmeldte fravær utgjør faktisk en svært liten del av totalfraværet – anslagsvis kun 1% av alle sykefraværsdager (Fagforbundet). Langtidsfraværet er det store problemet i Norge. Samtidig vet vi at Norge har over 370 000 uføretrygdede – mer enn 10% av voksne i arbeidsfør alder (NAV). Hvert år kommer rundt 30 000 nye til. Ventetiden før de faller ut starter ofte med langvarig sykefravær. Spørsmålet er om strengere korttidsregler vil hjelpe eller faktisk gjøre vondt verre.

Bakteppe
Tidligere i år signaliserte noen politiske partier ønske om å utrede karensdager og kutt i sykelønn, med henvisning til at det høye fraværet må ned. Samtidig står fagbevegelsen samlet imot slike kutt. Argumentene er skarpe på begge sider. Tilhengerne av karensdag mener det vil redusere “skuldertrekk-fraværet” og spare samfunnet for store beløp. Kritikerne peker på at “ingen blir friskere av å bli fattigere” (YS) – økonomisk straff kan tvert imot forlenge sykdomsperioden. Forskning støtter skepsisen: Økonomiprofessor Steinar Holden påpeker at en karensdag kan føre til at syke går på jobb og smitter kolleger, og at det slår urettferdig ut mellom yrkesgrupper (Holden). For kronisk syke – slik mange medlemmer i Norsk Revmatikerforbund er – vil karensdager bety et ekstra inntektstap på toppen av helseplagene. Generalsekretær i Norsk Revmatikerforbund, Ingeborg Dybvig, har advart om at karensdager kan ramme kronikerne uforholdsmessig hardt. Samtidig er også hun opptatt av å få ned det totale sykefraværet gjennom andre virkemidler enn kutt.

Spørsmål som løftes
Vil karensdager faktisk få ned sykefraværet, eller bare flytte kostnadene over på den enkelte sykmeldte? Finnes det smartere måter å redusere korttidsfravær uten å straffe de lojale som møter på jobb selv når de er syke? Hva med sektorene hvor hjemmekontor ikke er mulig – skaper karensdag nye klasseskiller mellom de som kan jobbe syke og de som må holde sengen? Og ikke minst: Hvis målet er lavere langtidsfravær, burde vi heller fokusere på forebygging og raskere oppfølging fremfor kontroversielle karensregler?

Denne debatten tar pulsen på en politisk het potet. Vi lover en balansert samtale med stemmer fra begge sider. Blant deltakerne finner vi politikere med ulike ståsteder, en representant fra arbeidsgiversiden og pasientorganisasjoner. Målet er å finne ut om det finnes en bedre medisin for sykefraværet enn det mange kaller en “symptomkur” som karensdager.