KI og kompetansegapet – hvordan bygger vi et digitalt inkluderende arbeidsmarked?

Det moderne samfunnet står overfor et økende kompetansegap som følge av den raske teknologiske utviklingen. Kunstig intelligens, robotteknologi og digitalisering endrer arbeidslivet i rekordfart – og skaper nye krav til teknologisk forståelse. Samtidig oppstår en kløft mellom de som er «i loopen» og det store flertallet som ønsker å delta, men som føler seg overveldet av kompleksiteten. RestAPI og DeepSeek – er det hverdagsspråk eller kodeord fra en fantasyroman?

For å møte fremtidens behov må vi investere i livslang læring, fleksible utdanningsløp og et tett samspill mellom utdanningsinstitusjoner, næringsliv og myndigheter. Vi trenger også en kulturendring – der det blir attraktivt og naturlig å lære noe nytt gjennom hele livet. Men spørsmålet melder seg: Har kløften allerede blitt for stor? Bør vi tenke nytt om arbeidsdeling? Kanskje fungerer noen funksjoner bedre uten teknologi? Eller er digitalisering fortsatt avgjørende for vår konkurranseevne, velferd og tillitsbaserte samfunn.

Investeringene i KI øker raskt, men kompetanseutviklingen holder ikke samme tempo. Det økende kunnskapsgapet truer både innovasjon og tillit. Er det på tide med et nasjonalt kunnskapsløft?
Kompetanse er et av de mest strategiske spørsmålene for Norges AI-utvikling. Mens både private og offentlige aktører satser tungt på ny teknologi, henger mange etter i evnen til å forstå, bruke og kontrollere den. World Economic Forum anslår at over halvparten av verdens arbeidsstyrke vil trenge oppkvalifisering eller omskolering innen 2030. I Norge betyr det at millioner - både brukere og beslutningstakere - må styrke sine digitale ferdigheter.

Problemet er ikke mangel på vilje – men at ferdigheter ofte glemmes i teknologidrevne investeringer. Uten kompetanse – ingen reell deltakelse. Hvordan sikrer vi at alle får muligheten til å være med.

Vi tar debatten under Arendalsukan.