Kjønnsforskjeller i sykefravær

Kvinner har betydelig høyere sykefravær enn menn. Dette gjelder de fleste OECD land. Slik har det vært lenge, og forskjellen ser ut til å øke litt over tid. Kjønnsforskjellen i sykefravær er betydelig høyere blant unge med høyere utdanning. Hvordan skal vi forstå kjønnsforskjeller i sykefravær? Og hva har dette å si for arbeidslivet? Vi inviterer forskere og partene til debatt.

Mye skulle tilsi at menn burde ha høyere sykefravær enn kvinner. Menn har høyere sysselsettingsgrad enn kvinner. Kvinner lever lenger enn menn. Langt flere kvinner enn menn sorteres ut av arbeidslivet til uføretrygd og AAP. Ut fra dette skulle man kunne forvente at menn i lønnsarbeid skulle ha dårligere helse enn kvinner. Men likevel ser vi vesentlig høyere sykefravær blant kvinner.

Det er mange hypoteser om hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn. Litteraturen fokuserer på forplantningsbelastninger og spesifikke biologiske sårbarheter for kvinner, kjønnsforskjell i arbeidsbelastninger, kjønnsforskjell i normer og verdier, kjønnsforskjell i ulike spesifikke helseplager, og betydningen av det andre og kanskje også det tredje skiftet.

På hvilken måte utgjør sykefravær et likestillingsproblem og et problem for arbeidslivet? Hva slags utfordring utgjør kjønnsforskjeller i sykefravær – er det et problem som krever en løsning eller er det noe vi bare skal leve med?

Vi inviterer partene i arbeidslivet og sjefslege i Nav for å diskutere dette spørsmålet sammen med forskere fra Fafo og senter for populasjonshelse.

Er sykefravær et likestillingsproblem i arbeidslivet og hva kan og bør gjøres for å løse denne utfordringen i en tid der Norge mangler arbeidskraft?