Kollektiv + turisme til sjøs = usant

Norge har verdens nest lengste kystlinje (104.600 km), som tilsvarer 2,5 ganger rundt jordkloden (tall fra Kartverket).
Samtidig utføres kun 1,5% av kollektivtrafikken i Norge med båt (tall fra SSB), og alle piler peker nedover.
Styrer fjordlandet Norge mot en avvikling av båttransport i kollektivtrafikken?
Hvordan er det mulig for norske politikere, på landsplan og i fylkene som organiserer kollektivtransporten, å nedprioritere en bompengefri og ferdig saltet transportåre på den måten?
Er det regelverket som stopper utviklingen (kontraktformene), eller er det mangel på vilje til å tenke markedsutvikling, næringsutvikling og tilbud til turismen?

Vi viser eksempler fra Metro-Opus, Rødne Fjord Cruise og Kildn.