Kriger Kommune-Norge mot funksjonshemmede?

Kommunenorge ser ut til å være på krigsstien, og «yngre funksjonshindrede» er de som henges ut. «Yngrebølge» kaller de det, og viser til at 5% av brukerne innen helse og omsorg står for 40% av kostnadene.
KS er opptatt av «høykostnadsbrukere» og har identifisert 13.676 pasienter som de definerer som i gjennomsnitt yngre enn øvrige brukere av kommunale pleie- og omsorgstjenester, ofte med psykiske lidelser, lungelidelser og særlig personer med utviklingshemming. De beskrives av KS til å ha «dårlig funksjonsevne, og særlig lave evner til å ivareta husholdningsfunksjoner og egenomsorg». KS understreker også at siden de er «yngre», har de følgelig lengre levealder, noe som vil si at «kostnadene vedvarer og at en økning i hvilke tjenester som tilbys denne gruppen hjemmeboende vil kunne gi betydelige kostnadsendringer for kommunene over tid»
I våre organisasjoner av funksjonshemmede opplever vi stadig større press overfor yngre funksjonshemmede med på kommunale helse- og omsorgstjenester. Mange yngre funksjonshemmede med stort behov for helse- og omsorgstjenester plasseres i samlokaliserte boliger som bærer preg av institusjoner. Tilgangen på tjenester styres av fokus på stordriftsfordeler og ribbes til et minimum. Yngres muligheter til selvvalgte aktiviteter utenfor eget hjem er svært begrenset og i mange tilfeller umulig uten at det organiseres som en felles aktivitet for alle.
Beboerne i disse samlokaliserte enhetene gis ingen mulighet til selv å velge sine assistenter, og i mange tilfeller opplever de svingdørsassistanse der antallet personer som assisterer i løpet av en uke kan være flere enn et halvt hundre personer. Dette er til forveksling lik tidligere tiders institusjoner hvor likestilling, selvbestemmelse og livskvalitet ble ofret til fordel for institusjonell autoritet og ubalanse i maktforholdene.
Mens retten til omsorgstjenester i selvvalgt bolig i pakt med funksjonshemmedes menneskerettigheter og norsk lov undermineres av norske kommuner med støtte fra våre statsforvaltere, bidrar medier og KS med «outing» av dyre unge funksjonshemmede. Mantraet er at yngre funksjonshemmede ikke forvente å få tjenester dersom de velger andre boliger/bosteder enn hva kommunen ønsker.
Kommunenorge er nå i prosess for å utvide sitt kommunale selvstyre. Full rammestyring er målet, og KS-advokatene gjennomgår et knippe regler/lover som bør vurderes opphevet eller endret. I eget notat er KS-advokatene blant annet bekymret for at loven gir brukerne for stor medvirkningsrett og at brukernes rettigheter går på bekostning av lokal handlefrihet.
KS ønsker heller ikke funksjonshemmedes FN-konvensjon i norsk lov og den samme motstanden finner vi i flere politiske partier. Hvordan kan funksjonshemmedes likestilling og rett til et fritt og selvstendighet i pakt med funksjonshemmedes menneskerettigheter sikres?