Organisert nærings-/ arbeidsliv gått av moten?

Fragmenteringen vokser i samfunnet, innenfor politikken, men også i arbeidslivets organisasjoner. Maktforholdene er i endring og hovedorganisasjonene LO og NHO er ikke lenger like enerådende som tidligere.

Særlig er oppslutningen fra de yrkesaktive redusert i LO, mens den er økende i andre arbeidstakerorganisasjoner, og da hovedsakelig innenfor arbeidstakergrupper med høyere utdanning. Arbeidsgiversiden er også svekket, både gjennom flere og sterkere organisasjoner, men også ved at mange bedrifter står utenfor organisasjonene.

Store deler av arbeidslivet, særlig innenfor nye bransjer samt service- og tjenestesektoren, er på utsiden av det organiserte arbeidslivet. Dermed deltar de ikke i samarbeidet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner og trepartssamarbeidet inn mot myndighetene.

• Er fagforeningene for gammeldagse?
• Har arbeidsgiver-/bransjeorganisasjoner stivnet, blitt tilbakeskuende maktorganisasjoner som egentlig ikke ønsker endringer?
• Er organisasjonene lobbyister rundt vår oljerikdom og tapes fokus på viktige områder i samfunnsutviklingen?
• Overlates for mye til det offentlige som følge av svakere organisasjoner?
• Hva mister politikken og storsamfunnet i møtet med et fragmentert og svekket organisert arbeidsliv?