Lik tilgang til god behandling - bør staten ta et større ansvar for Rask psykisk helsehjelp?

Angst og depresjon koster både enkeltmennesket og samfunnet dyrt. Dette er helseutfordringer som kan ramme oss alle, og er blant de viktigste årsakene til sykefravær og tapte inntekter. 

Hvorfor investerer ikke staten mer i Rask psykisk helsehjelp? 

Rask psykisk helsehjelp er et behandlingstilbud i kommunene som ikke krever henvisning fra lege. Behandlingen har dokumentert effekt. Dobbelt så mange blir friske som ved annen behandling.  Ny forskning forklarer de samfunnsøkonomiske gevinstene av å etablere og satse på behandlingstilbudet.  

Tilgangen til og kvaliteten på Rask psykisk helsehjelp er avhengig av hvor du bor i landet. Det er kommunen som må prioritere og finansiere tilbudet. 

I dag er det 80 team i Norge. Det er behov for flere team og oppfølging av kvaliteten på tjenesten. Noen kommuner har ikke noe tilbud, andre strever med å opprettholde det de har, og noen har lagt ned sitt team. Dette kan skyldes økonomi, prioritering av andre tjenester eller målgrupper, utfordringer med å rekruttere og beholde kompetanse eller at psykisk helse generelt har lav prioritet blant kommunens oppgaver.  

Vi spør:  
• Hvorfor har ikke alle innbyggere i Norge tilgang på Rask psykisk helsehjelp?  
• Hvorfor er Rask psykisk helsehjelp en god løsning? 
• Hvordan kan det være en lønnsom investering?  
• Hvordan vil det se ut dersom staten tar et større ansvar for å sikre et likeverdig tilbud i kommunene?
• Hvem tjener på Rask psykisk helsehjelp – staten eller kommunen?

Du møter RPH-terapeuten, forskeren, pasientrepresentanten, systemkritikeren og politikerne i dette arrangementet. Du får innsikt og ulike perspektiver, før det blir debatt! Gunnar Bovim (tidl. leder av Helsepersonellkommisjonen) og André Mundal (tidligere diplomat og forfatter av boka De flinkeste slutter) og flere stortingspolitikere kommer.

Velkommen til en viktig samtale om likeverdige tjenester, psykisk helse og politisk ansvar!