Likeverdig tilgang til god behandling - bør staten ta et større ansvar for Rask psykisk helsehjelp?

Psykiske helseproblemer er en av de største utfordringene for folkehelsen i dag. Rask psykisk helsehjelp (RPH) representerer et eksempel på en type lavterskeltjeneste og en unik nasjonal helhetlig tjenestestøtte som kan være en del av løsningen for fremtidens utfordringer innen kommunal psykisk helsetjeneste i Norge. RPH har vist å være både virksom og lønnsom, men tilgangen og formen på tjenesten avhenger i dag av hvilken kommune du bor i. Gjennom arrangementet oppfordres politikerne til å prioritere en nasjonal løsning som sikrer lik tilgang til virksom hjelp for alle.

Rask psykisk helsehjelp er et gratis kommunalt tilbud, skreddersydd for å gi flere tilgang til virksom psykologisk behandling. Forskning på tilbudet har vist betydelige effekter på både helse og økonomi. Kostnad-nytte-analysen viser at hver investert krone gir en samfunnsøkonomisk gevinst på fem kroner, hovedsakelig gjennom økt arbeidsinntekt og grunnet bedre psykisk helse.
I England, der modellen kommer fra, er RPH implementert i alle kommuner og hele 670 000 personer behandles årlig. De norske forskningsresultatene brukes i dag som bakgrunn for ytterligere satsing i England. Flere land utvikler nå liknende tilbud, inspirert av de gode resultatene i Norge og England.

Stortinget og regjeringen har vedtatt at alle skal ha tilgang til kunnskapsbaserte lavterskeltilbud innen psykisk helse og rus (Opptrappingsplan 2023–2033). I Norge er RPH det eneste kommunale lavterskeltilbudet med dokumentert effekt.
Rask psykisk helsehjelp i Norge står likevel overfor betydelige utfordringer. I Norge realiseres den samfunnsøkonomiske gevinsten mest på statlig nivå, mens regningen ligger på kommunalt nivå. De positive forskningsfunnene er av begrenset verdi uten at modellen brukes og etterleves i kommunene. Med dagens finansieringsmodell er det opp til hver av våre 357 kommuner om de skal prioritere RPH, i hvilken form og grad. RPH er ennå kun etablert i rundt 80 kommuner. Mange rapporteres om økonomisk press, knappe ressurser og en svekket etterlevelse av den opprinnelige modellen.

Vi trenger politikere som tør å prioritere og investere i virkningsfulle tjenester. Politikerne må sørge for en bedre nasjonal løsning for RPH, som kan bidra til å oppfylle deres egne mål om kunnskapsbasert praksis. Vi trenger gode insentivordninger slik at kommunen får gode rammebetingelser for implementering av kunnskapsbaserte helsetjenester. Uten dette står vi i fare for at tjenestene utvannes og både helsegevinsten og den økonomiske gevinsten forsvinner.

• Er det akseptabelt at postnummer avgjør tilgang til virksom psykisk helsehjelp?
• Hvordan kan vi organisere helsetjenestene i Norge for å sikre god implementering av effektive tiltak?
• En velfungerende og landsdekkende RPH-tjeneste vil betale for seg selv. Hva skal til for å prioritere den?

Vi inviterer politikere, beslutningstakere, helsearbeidere og alle interesserte til å bli med i en viktig diskusjon om fremtidens psykiske helsetjenester.