Samarbeid eller alenegang i energipolitikken?

Norge er en energistormakt, med tilgang på store fornybarressurser, olje og gass. Vi har lenge vært annerledeslandet i Europa, som en betydelig eksportør av olje og gass, og samtidig med Europas høyeste fornybarandel. Men mens oppslutningen om eksport av olje og gass har vært høy blant både folk og politikere, har europeisk samarbeid i kraftmarkedet vært langt mer omstridt i deler av befolkningen - og blant flere av de politiske partiene. Også i våre naboland går det nå politikk i energisamarbeidet over landegrensene.  

- Hvordan sikrer vi norske interesser i en tid med økende geopolitiske spenning? Er Norge tjent med en tettere tilknytning til Europa?  

- Hvordan samarbeider vi best med våre nordiske naboland og de øvrige europeiske landene?  

- Kan Norge velge samarbeid og «solidaritet» i olje- og gassmarkedet og alenegang i kraftmarkedet? 

- Hvilke konsekvenser har økt spenning i handels- og sikkerhetspolitikken mellom Europa, USA, Kina og Russland for nordisk og europeisk energisamarbeid?  

- Og hva trenger norsk industri for å sikre fortsatt produksjon i Norge, for dermed å opprettholde europeisk forsyningssikkerhet av strategiske varer?   

- I en stadig mer usikker og uforutsigbar verdenssituasjon, er ikke energiomstillingen i Europa bare avgjørende for å nå klimamålene, men også for å trygge nasjonal sikkerhet. Hvilket ansvar har Norge for å bidra til Europas behov for fornybar energi, olje og gass?