Samfunnets beredskap – hvorfor samarbeider vi ikke bedre

Privat sikkerhet spiller en avgjørende rolle i samfunnets totale beredskap. Samfunnet står overfor økende trusler mot kritisk infrastruktur, trusler i det offentlige rom og mot nasjonal overordnet trygghet. Likevel holder politiet og beredskapsmyndigheter ofte privat sikkerhetsbransje på armlengdes avstand, både i planverk, øvelser og reell krisehåndtering.

Intensjonsavtalen mellom Politidirektoratet og NHO Service og Handel skulle styrke samarbeidet mellom politi og privat sikkerhet, men i praksis har avtalen hatt begrenset effekt. Privat sikkerhet inviteres i liten grad inn i beredskapsplanleggingen på lokalt eller nasjonalt nivå. Og samarbeidet og dialogen mellom POD og NHO Service og Handel er begrenset.

Totalberedskapskommisjonen slo fast at 80 prosent av samfunnets beredskapsressurser i Norge er privat eid, men disse inviteres i for liten grad inn til å bidra til å planlegge fremtidens beredskap.

Bør vi legge ideologiske motforestillinger til side og samarbeide mer pragmatisk om samfunnets beredskap? Hvordan kan privat og offentlig sikkerhet komplementere hverandre for å styrke tryggheten for alle? Vi mener vi bør lytte til de faglige rådene vi har fått gjennom forskningsrapporter og utredninger, og tenke helhetlig og komplementært i måten vi fasiliterer samfunnets motstandsdyktighet mot kriser.

I denne debatten utfordrer vi Politidirektoratet, justispolitikere, fagbevegelsen og bransjeaktører på hvordan ressursene i sikkerhetsarbeidet best kan organiseres, samordnes og utnyttes, før neste krise rammer.