Skal nedbygging av velferden være det som sender kvinner ut av arbeidslivet igjen?

Kvinner er mer syke enn menn. Mer sykemeldte. Oftere uføre. Oftere på arbeidsavklaringspenger.

Kvinner bærer også den største byrden som pårørende. Vi vet at helsevesenet forventer mer av kvinnelig pårørende enn mannlige. Helsepersonellkommisjonen har pårørende som en del av «gulvet» i sin pyramide for oppgavedeling i helsesektoren. På lik linje som forebygging og tilrettelagt egenomsorg, ligger pårørendes innsats som noe som er tenkt å avlaste helsesektoren fremover.

Det offentlige har bygget ned behandlingstilbud innen rus og psykiatri over flere tiår. I år har det vært massemobilisering blant pasienter, brukere, tidligere pasienter, pårørende og ansatte grunnet store kutt. Samtidig som behandlingstilbud forsvinner, så kortes behandlingstiden ned for de som faktisk får behandling på sykehus og institusjoner. Det legges opp til mer hjemmebehandling, med den ekstra belastningen det gir for pårørende.

Da kvinner kom ut i arbeidslivet bygget vi opp velferdsstaten og velferdskommunene for å frigjøre arbeidskapasitet. Nå gjøres det motsatte, og resultatet er at vi risikerer å presse kvinner ut av arbeidslivet igjen. Skal vi lykkes med å få sykefraværet blant kvinner ned, er pårørendebelastningen en av flere faktorer som må vurderes.