Slik løser vi boligkrisen

Vi har en pågående boligkrise, hvor en boligutvikling som ikke møter befolkningsvekst og flyttestrømmer bidrar til forhøyet boligprisvekst og stadig større utfordringer å komme inn i boligmarkedet eller få leiebolig til en akseptabel pris. Årsaken er flerdelt.

Negative konsekvenser av utfordringene i boligmarkedet blir stadig mer synlige.

Stadig større grupper har problemer med å etablere seg i boligmarkedet i byene. Det påvirker ikke bare enkeltpersoner – det utfordrer flere sider av velferdsmodellen vår.

Regjeringen har satt mål om igangsetting av 130.000 nye boliger innen 2030. Et tall som kan virke høyt, men som likevel ikke er høyt nok til å dekke boligbehovet, og samtidig er altfor høyt i forhold til tempoet i dagens planprosesser.

I pressområdene er reguleringstiden lang. Høy tidsbruk er en kostnad i seg selv, og bidrar slik til en allerede høy prisvekst.

Samtidig er byggekostnaden høy, hvor ulike lov- og forskriftskrav, kommunale normer og veiledere, og bestemmelser i den enkelte reguleringsplan bidrar til kostnadsøkningen.

Kommunal- og Distriktsdepartementet igangsatte våren 2025 arbeid for å samle alle forslag til økt boligutbygging, hvor tiltak for mer effektive plan- og byggesaksprosesser blir lagt frem.

Planprosessene tar lang tid, og i enkelte byer rundt 6 år i snitt. Beregninger gjort av NBBL og Samfunnsøkonomisk Analyse viser at et års raskere saksbehandlingstid i Oslo vil kunne gi samfunnsøkonomiske besparelser på 23 MRD kr totalt, og gi prosjektøkonomiske besparelser på 170.000,- per bolig.
Andre prisdrivene elementer finner vi i ulike kvalitetskrav til boligprosjektene som stilles på nasjonalt, regionalt eller kommunalt nivå.

Økte kostnader gjør at færre boliger blir bygget, både fordi det blir færre boliger planlagt, men også fordi ekstrakostnadene gjør prisingen av boligene for høy for kjøperne i markedet. Utbyggerne når dermed ikke bankenes krav til forhåndssalg og prosjektene må utsettes.

Høye priser gjør det vanskeligere for husholdninger med normal og lav inntekt å kjøpe egen bolig, samtidig som manglende boligtilbud i byene påvirker arbeidsmarkedet negativt, hvor private og offentlige arbeidsgivere ikke får tak i kvalifisert arbeidskraft. En historisk lav andel husholdninger som tegner seg til kjøp av nye boliger bidrar også til en lav utbyggingstakt.

Samtidig møter utbyggere utfordringer ved finansiering av byggeprosjektene. Finansnæringen krever en høy salgsgrad, skal de tilby byggelån. Ingen salg – ingen igangsetting.

Tiden er overmoden for å snu alle stener på nytt, for å finne flaskehalser og effektive løsninger for å redde den norske boligmodellen.

Målgruppe:
Politikere med interesse for boligpolitikk, by- og stedsutvikling
Eiendomsutviklere, planleggere, arkitekter m.v.

Politisk aktualitet:
Høy – bruttolisten for effektiviseringstiltak presenteres av KDD i løpet av kort tid