Sosial ulikhet i helse – et kollektivt eller et individuelt ansvar?

Å prioritere folkehelsearbeid i kommunene for å jevne ut sosiale helseforskjeller i befolkningen er en kompleks oppgave som krever en bred tilnærming. Det er ikke et spørsmål om enten individuelt ansvar eller kollektivt ansvar, men snarere en kombinasjon av begge, med et sterkt fokus på det kollektive gjennom tverrsektoriell planlegging. Sosiale helseforskjeller oppstår som et resultat av en rekke faktorer i samfunnet, ofte kalt sosiale helsedeterminanter, slik som oppvekstvilkår, økonomi, inntekt, arbeid, bolig og nærmiljø, levevaner, tilgang til helsetjenester mm. Fordi disse determinantene ligger utenfor helsesektoren alene, er det avgjørende at kommunene jobber tverrsektorielt. Folkehelseloven legger et klart ansvar på kommunene for å fremme folkehelsen innenfor alle sine oppgaver og virkemidler, ikke bare i helsesektoren. Dette betyr at politikere og administratorer i alle sektorer – som plan, bygg, skole, kultur, sosialtjenester og næring – må vurdere helsekonsekvenser av sine beslutninger. Dette kalles ofte "Helse i alt vi gjør" (Health in All Policies). Spørsmålet er hvordan kommunene prioriterer sitt folkehselsearbeid, dvs. om de anlegger en kollektiv vs. en individuell strategi eller begge? Spørsmålet er også om kommunene har ressurser til å gjennomføre tverrsektoriell folkehelseplanlegging og om politikere prioriterer dette.