Stormen er nær, støtten er fjern: Hvorfor investerer vi ikke i grønn forebygging og gjenoppbygging?

Ekstremværet treffer oss oftere – og hardere. Bygg skades, hjem og arbeidsplasser raseres, samfunnet betaler en stadig høyere pris og vi står igjen med en dobbel utfordring:

Mange bygg kunne vært spart med bedre forebygging. Men når de bygges opp igjen etter uvær, skjer det altfor ofte uten blikk for fremtidens vær og klimakrav.

Det mangler politiske insentiver og støtteordninger for å gjøre bygg mer robuste i forkant, eller mer bærekraftige i etterkant. Enova-støtte, grønne lån og klimasats gir god hjelp, men det er ikke nok.

Dårlig isolasjon, sårbare rør og uteområder gjør byggene både utsatte, dyre og energisløsende. Bygg står for 40 % av energibruken i Norge – og skal vi nå klimamålene, må vi inn i byggene.

Kravene er ikke problemet. Europa skal gjennom en storstilt oppussing: Nybygg skal til nullutslipp innen 2030. Eksisterende bygg skal følge etter innen 2050. Her hjemme har regjeringen skyhøye mål om energieffektivisering innen 2030.

Men spørsmålet ingen har svar på, er: Hvem skal betale?

Det er seks ganger dyrere å reparere enn å forebygge. Likevel har forsikringsbransjen brukt over 38 milliarder kroner på å rette opp værskader de siste ti årene – bare på bygninger og innbo. Legg til skader på veier, statlige bygg og infrastruktur, og kostnadene vokser opp i skyene.

Hvor er de økonomiske incentivene og de statlige støtteordningene for forebygging?

Vi inviterer til en engasjerende samtale om hvordan vi gjør forebygging mulig, og bruker gjenoppbygging som mulighet.

Hvordan kan forsikringsselskap, myndigheter og kommuner samarbeide bedre for å sikre at vi bygger smartere?

Og når stormen allerede har truffet, hva om vi faktisk begynte å belønne dem som bygger for fremtiden – ikke bare erstatte fortiden?