Teknologigigantene er de nye stormaktene

Det 21. århundret kan bli husket som teknologigigantenes århundre – ikke statenes. Selskaper som Microsoft, Meta, Palantir og TikTok har gått fra å være leverandører av plattformer til å bli geopolitiske aktører med makt til å påvirke valg, drive krigføring og forme samfunn. Denne utviklingen utfordrer grunnleggende prinsipper for demokratisk styring og nasjonal suverenitet.

Teknologigigantene opererer utenfor tradisjonell demokratisk kontroll. De styres ikke av folkevalgte, men av investorer og kommersielle mål. Samtidig har de fått dypere bånd til statsapparater – særlig i USA, hvor grensene mellom offentlig og privat sektor er i ferd med å viskes ut. Dette blir særlig tydelig i stormaktsrivaliseringen mellom USA og Kina, hvor teknologisk dominans nå utgjør kjernen i utenrikspolitikken. Det handler ikke lenger om territorier, men om algoritmer, datasett og kunstig intelligens.

For små og mellomstore stater som Norge innebærer dette et strategisk dilemma. Teknologi er ikke lenger bare et verktøy – det er selve infrastrukturen for makt. Nøytralitet er ikke et alternativ. Uten strategisk teknologipolitikk risikerer vi å bli passive tilskuere i en kamp om kontroll over samfunnets grunnleggende funksjoner. Demokratiene står overfor et veivalg: enten gjenvinne evnen til å regulere og styre teknologi, eller akseptere en fremtid styrt av aktører uten demokratisk ansvar.

Vi spør:

Hvem har egentlig makten i det 21. århundre – valgte politikere eller teknologiselskaper?
Hvordan kan (og bør) små stater som Norge bevare digital suverenitet i en teknologisk stormaktsverden?
Er utviklingen av kunstig intelligens og digital infrastruktur for viktig til å overlates til markedet alene?