Teknologimakt: Hvordan kombinere Norges kraftfordel med eksplosiv vekst i KI-behov?

Kunstig intelligens berører i praksis alle maktfaktorene i samfunnet—økonomisk, politisk, kunnskapsmessig, kulturell, sosial, miljømessig/ressurser og militær makt. Selv om påvirkningen varierer fra sektor til sektor, er det i dag ingen store maktfaktorer i samfunnet som ikke allerede merkes av den teknologiske utviklingen innen KI. De som kontrollerer KI-verktøyene, datatilgang og infrastrukturen, vil i økende grad sitte på sentrale posisjoner der avgjørelser tas. Vi lever i en epoke der makt ikke lenger utelukkende ligger hos tradisjonelle institusjoner, men i høyeste grad også ligger i de som kan tolke, styre og utvikle kunstig intelligens. Aktørene som evner å omsette KI-forskning til praktiske løsninger vinner makten.

Datasentre ikke lenger er “bare” IT‐infrastruktur, men en drivende kraft for både økonomisk vekst og energipolitikk. Norge har potensialet til å bli en ledende «grønn datasenternasjon», men mangler i dag tempo i både tillatelser, nettutbygging og volum ny fornybar kraft. Uenighet om prioritering mellom tradisjonelle kraftkrevende industrier og datasentre, kombinert med en nesten stillestående kraftutvikling, kan bli et alvorlig hinder for fremtidig AI‐vekst og digitalisering.

Vi samler noen av Norges skarpeste hoder innen fornybar energi og teknologi til en samtale om hvordan Norge er posisjonert for den kommende industrielle revolusjonen drevet av AI. Og hvilken betydning digital infrastruktur og tilgangen på ren kraft har for om vi lykkes med å styrke Norges internasjonale konkurranseevne ved bruk av teknologi og på posisjonere Norge bedre i AI-kappløpet enn vi gjør i dag?