Teknologimakt: Når balansen mellom vitenskap og politikk er i spill

Selv om ikke norske universiteter står i den samme politiske stormen som noen av de amerikanske - finnes det flere klare tegn på at norske universiteter har fått en mer markant politisk rolle de siste årene, både som institusjoner som aktivt påvirker politiske prosesser og som arenaer der forskning og politikk flyter sammen.

1. Økt politisk påvirkning på institusjonelt nivå
I en europeisk undersøkelse svarte 91 % av de norske høyere utdanningsinstitusjonene at politiske utviklingstrekk i «stor grad» har påvirket deres strategier de senere år. Dette er en mye høyere andel enn i naboland som Sverige (31 %) og indikerer at norske universiteter i langt større grad må forholde seg til politiske føringer og rammebetingelser. Et eksempel som har vakt debatt nylig er Erna Solbergs utspill om å tvinge universitetene til å starte flere «nyttige» studieplasser – og legge ned de andre. Hvordan løser vi kløften mellom behovet for kompetanse i arbeidslivet og hvordan vi utdanner og bygger kompetanse på Universitetene?

2. Engasjement i samfunnsdebatten og forskningsetiske spørsmål
Universitetsledelser og ansatte trekkes stadig inn i politisk betente saker. Et godt eksempel er debatten rundt institusjonelt samarbeid med israeliske universiteter i sommeren 2024, der flere universitetstopper følte et etisk ansvar for å avklare hvorfor norske universiteter måtte fortsette eller avslutte samarbeid. Innspill fra akademikere krevde at ledelsen tok stilling ut fra både internasjonal folkerett og prinsipper om akademisk frihet, noe som plasserte universitetsledelsen i en tydelig politisk og etisk rolle.

3. Statlig styring og politiske forventninger i tildelingsbrev
I tildelingsbrevet for 2025 til Universitetet i Innlandet slår Kunnskapsdepartementet fast at universitetene skal bidra direkte til oppfyllelse av nasjonale mål innen miljø, sosial og økonomisk bærekraft, samt til den grønne og digitale omstillingen. Universitetenes rolle er ikke lenger bare å forske og undervise; de forventes å være aktive samfunnsaktører som skal operasjonalisere regjeringens politiske satsinger på klima og innovasjon regjeringen.no.

4. Forskere som politiske aktører
I flere enkelttilfeller har framstående forskere gått fra faglig til politisk arena. Senest stilte professor Glenn Diesen fra USN som førstekandidat for partiet «Fred og rettferdighet» i valget 2025, med uttalte politiske mål om å endre norsk utenrikspolitikk. Slike eksempler viser at enkeltforskere ikke bare gir råd til politikere, men selv går inn i det politiske spillet altinget.no.

Sammenlagt gir disse eksemplene et tydelig bilde av at norske universiteter i dag står langt nærmere politiske prosesser enn tidligere. Institusjonene må i større grad tilpasse seg politiske føringer, ta stilling i etiske konflikter på vegne av samfunnet, og forskere beveger seg ofte direkte inn i politisk arbeid. Dette peker entydig på at universitetssektoren har fått en tydeligere politisk rolle enn før. 5 Rektorer diskuterer.