«Aldri mer» terror: Mer enn et slagord?

Støttegruppa 25. juni arrangerer en samtale om forebygging av radikalisering og ekstremisme på Arendalsuka 2025. Her ønsker vi blant annet å belyse tankegodset som motiverer til terrorhandlinger, og hvordan vi som samfunn kan fange opp signaler som gjør at vi kan unngå at ekstreme holdninger blir til ekstreme handlinger.

Etter terrorangrepet 22. juli 2011 lovet daværende statsminister Jens Stoltenberg at Norges svar skulle være mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Foran rosehavet på rådhusplassen avsluttet han talen sin med ordene: «Aldri mer 22. juli».

Etter 22. juli 2011 har Norge blitt rammet av ytterligere to terrorangrep: i Bærum 10. august 2019 og i Oslo 25. juni 2022. Samtidig ser vi at bevegelser, partier og politikere som avviser demokratiske grunnverdier og forfekter konspirasjonsteorier og hat mot minoriteter, styrker seg flere steder i verden – også i Norge.

I årene etter 22. juli har støtten til deler av Breiviks høyreekstreme tankegods vokst, og islamistisk ekstremisme har også fått fotfeste i Norge. PST melder om en utvikling hvor de må følge med på stadig yngre radikaliserte personer – helt ned i 12-13-årsalderen.

Vi mener det trengs en større offentlig debatt om hvordan vi som samfunn kan gjøre noe med disse utfordringene. Det må blant annet handle om det ansvaret og ressursene offentlige myndighetene har for å håndtere denne type trusler, og hvordan denne oppgaven best kan løses. I tillegg trengs det søkelys på ansvaret som ligger til den enkelte av oss for å forebygge ekstremisme og terror.

Etter terrorangrepene har det offentlige oppgjøret ofte handlet om sikkerhet, om politimyndigheter og beredskap. Men hva gjør vi for å forebygge radikaliseringen som fører til aksept for vold og terrorhandlinger? Hvordan sikrer vi at løftet om «aldri mer» blir mer enn bare et slagord?

Når tankegodset blir blålys, er skaden allerede skjedd. Målet må være å stanse terrorhandlinger før de skjer. For å lykkes med det trengs en større innsats for å forebygge radikalisering. Det handler om innsats fra mange samfunnsaktører og etater. Det handler om skole, barnevern, NAV og politiets forebyggende arbeid. Det handler om hvordan vi møter hverandre og snakker med hverandre. Det handler om gjensidig respekt.

Det blir enkel servering.