Terrorangrep i Norge – menneskelige konsekvenser som forsvinner i fokus på sikkerhet og beredskap.

Etter terrorangrepene 22. juli 2011, 10. august 2019 og 25. juni 2022 har mye av den offentlige oppmerksomheten vært rettet mot beredskap og sikkerhet. Men hva med dem som ble direkte rammet?

Vi vet nå at mange overlevende og etterlatte sliter med alvorlige og langvarige helseplager – som traumatisk sorg, PTSD, tap av trygghet og tillit, og vansker med å delta i utdanning, arbeidsliv og samfunnsliv. Flere utsettes i tillegg for hatefulle ytringer og handlinger i etterkant, noe som forverrer den psykiske belastningen. Forskningen viser at det de rammede har opplevd under selve angrepet, har stor betydning for senere helseproblemer – men også at hjelpen ofte er utilstrekkelig og lite tilpasset et livsløpsperspektiv.

Til tross for tre store terrorangrep på norsk jord det siste tiåret, finnes det fortsatt begrenset kunnskap om konsekvensene av angrepene for rammedes mulighet til deltagelse i samfunns- og arbeidsliv, samt de økonomiske konsekvenser dette medfører. Vi har også lite kunnskap om hvordan vi kan sikre langsiktig, helhetlig oppfølging – gjennom livsløpet.

Nå har vi en mulighet til å samle erfaring, forskning og politisk vilje: I denne sesjonen møtes etterlatte, overlevende, fagfolk og forskere til samtale om hva som må til for å bygge et bedre kunnskapsgrunnlag og sikre reell, langvarig støtte til dem som rammes av terror.