Ungdomskriminalitet: forebygge eller fotfølge?

Ungdomskriminaliteten øker, det er blitt mer vold og alderen på dem som utfører kriminalitet synker. En liten gruppe ungdommer står for mange lovbrudd. Utviklingen skaper bekymring, og er velkjent for mange. Dette er ofte barn, unge og familier med behov for flere og sammensatte tjenester over tid.

Offentlig sektor, herunder på oppvekstfeltet, er i dag sektorisert. Det er gjort gjennom en omfattende og fragmentert lovregulering som knytter en rekke plikter for kommunene og rettigheter for innbyggerne til spesifikke tjenester og tiltak. Dette skaper et fragmentert og byråkratisk tilbud.

Hva er riktig balanse mellom det brede, forebyggende arbeidet for å forhindre utenforskap og det spisse arbeidet for å hindre kriminalitet - særlig sett i lys av arbeidskraftutfordringene?