Vippepunkt for klimatilpasning

Det er stor politisk uro internasjonalt som har konsekvenser for klimaområdet på flere måter. For det første svekkes mulighetene for at verden klarer å nå utslippsmålene i Parisavtalen fordi USA har trukket seg fra avtalen og andre land har truet med det samme. For det andre innebærer en svekking av Parisavtalen at verden må forberede seg på langt mer alvorlige klimaendringer enn det som har vært forespeilet gitt at verden klarte å nå Parisavtalens mål. Og for det tredje bidrar politisk uro og konflikter til å forsterke de negative konsekvensene av klimaendringer. Samlet gjør dette at verstefall-scenarioene som klimatilpasning allerede i dag forholder seg må forsterkes.

Så langt har «vippepunkt» vært et tema først og fremst belyst i den naturfaglige klimaforskningen, med analyser av hvordan effekter av klimaendringer kan nå et «vippepunkt» og medføre irreversible og svært dramatiske konsekvenser. Den siste hovedrapporten fra FNs klimapanel peker på seks slike «vippepunkter» som verden kan passert i dette hundreåret: Kollaps av isdekket over Grønland, kollaps i isdekket over Vest-Antarktis, tropiske korallrev dør ut, permafrosten forsvinner i store områder, svekkelse av havstrømmene i Nord-Atlanteren, og sommerisen i Arktis blir permanent borte.

Både forskning og politikk for klimatilpasning har så langt, med noen få unntak, latt være å forholde seg til denne typen dramatiske problemstillinger. Unntaket gjelder konsekvenser av havnivåstigning for små lavtliggende øystater, der eneste alternativ for tilpasning rer å "gi opp" og når tiden kommer at innbyggerne forlater området.

I dette arrangementet vil vi utfordre den berøringsangsten som så langt har vært innen både forskning og politikk når det vippepunkt-hendelser, og stille spørsmålet om hvordan samfunnet kan forholde seg til denne typen uhyre dramatiske konsekvenser av klimaendringer.